Vold på begge sider

I Universitas 13. Januar forteller Sunniva Skjeggestad at det skal opprettes et «Senter for ekstremismeforskning: Hatkriminalitet og politisk vold»- Senteret skal ha tilknytning til det samfunnsvitenskapelige fakultet under ledelse av Tore Bjørgo. Av presentasjonen går det fram at det er høyreekstrem vold som skal være i fokus.

Les mer: [UiOs senter for ekstremismeforskning oppstod etter 22.juli](1)

Det kan være betimelig nok for samfunnsforskere å ha fokus på ekstremisme. Men hvorfor spesielt høyre-ekstremisme? Rasistisk farget vold finnes og bør studeres; men også antirasismen kan utvikle seg i voldelig retning, noe jeg har påvist i min avhandling «Ideologiavsløring som ideologi» fra 1986.

Bjørn Vassnes skrev i Klassekampen 14. Januar: «I USA har nå akademia fem ganger så mange fra venstresiden som fra høyre, og i samfunnsvitenskapene og humaniora er forholdstallet enda høyere. Dette går ut over akademia på flere måter. Et mer ensartet forskerkorps gir dårlig forskning».

EUROPOL har opplyst at de for perioden 2006- 2010 hadde registrert 2.065 terrorhandlinger i EU-området. Av disse sto separatister bak 1.750. Grupper registrert som venstreekstreme sto bak 18, høyreekstreme bak 6.

Hvis vi innskrenker studier av ekstreme angrep til tilfeller der menneskeliv er gått tapt, så foreligger det en studie av vesteuropeiske gjerningsmenns ideologiske tilhørighet i perioden 1950- 2004. Med et slikt mål kan det hevdes at noen flere terrorister kunne kategorisert som høyreekstreme (12.0 prosent) enn som venstreekstreme (7,8 prosent). Men om dette kan legitimere at høyre-ekstremisme er farligere enn venstre-ekstremisme, gjenstår det å forklare fire femtedeler av all voldsbruk; som EUROPOL har registrert med andre begreper enn politisk ideologisk ekstremisme.

Hvis de ansvarlige for senteret ikke tar dette inn over seg, kan dette disponere for det som Vassnes har kalt «dårlig forskning».