En anmeldelse av mitt eget leserinnlegg

Da jeg i forrige ukes Universitas valgte å kaste meg på debatten om hvorvidt vi bør fortsette å velge studentrepresentanter til fakultetsstyrene ved UiO (svar: tja?) fikk jeg gleden av å se at mitt innlegg bli omtolket til abstrakt kunst av avisens debattseksjon. Det er dette kunstverket jeg her anmelder (med forbehold om at denne teksten får samme behandling før den eventuelt kommer på trykk). (Det har det ikke, red.anm)

Det er kanskje urettferdig å kalle det kunst, for dadaismen definerte seg selv som anti-kunst. Allikevel er strategien klart i dadaistisk tradisjon. Jeg siterer fra The Language of Art Knowledge: «Dada rejected reason and logic, prizing nonsense, irrationality and intuition.». Tankene går også til Hugo Balls dada-manifest av 1916: «A line of poetry is a chance to get rid of all the filth that clings to this accursed language, as if put there by stockbrokers' hands». Jeg tar signalet.

Det er allikevel mer enn bare dadaisme å spore i Universitas\' språkdrakt: Setningen «Kanskje bør vi vurdere ansatte representanter, som debatterer for rektorstillingen» er så langt fra det opprinnelige meningsinnholdet at tankene går til Chomskys «Colourless green ideas sleep furiously». Det er grammatisk, ja, men betyr ingenting, eller i alle fall ingenting noen vil bekjenne seg ved.

Universitas skal ha honnør for å våge å leke med sjangerbegrepet, og det å presentere nevnte abstraksjon som et debattinnlegg utfordrer leserens persepsjon av et vant format. Terningkast: 5

Les innlegget: Vanskelig valg ved HF

Kommentar frå debattredaktøren: Innlegget til Joakim vart redigert, men målet var berre å korte ned og tilpasse språket til formatet. Det er ein heilt vanleg prosess i fleire aviser. I den prosessen vart det gjort ein språkleg glipp eller to, som gjorde at resultatet vart litt annleis enn ein skulle ønska. Det beklagar eg.

Anders Veberg, debattredaktør i Universitas