– Mulighetsvinduet for å forebygge radikalisering er smalt, forteller Camilla Helgrud. Hun vant Våg å Vite-prisen 2015 for masteroppgaven sin om radikalisert vestlig ungdom. Foto: Odin Drønen
– Mulighetsvinduet for å forebygge radikalisering er smalt, forteller Camilla Helgrud. Hun vant Våg å Vite-prisen 2015 for masteroppgaven sin om radikalisert vestlig ungdom. Foto: Odin Drønen

Vinner av Våg å Vite-prisen 2015:

Slik er veien til radikalisering

Hva er grunnen til at vestlige konvertitter så ofte blir radikalisert? Camilla Helgerud har undersøkt det, og knuser noen myter.

Prisen deles ut til masteroppgaver på SV-fakultetet for andre år på rad, og premien er 10.000 kroner.

– Det finnes veldig lite forskning på hva som driver radikalisering av etnisk europeiske konvertitter til islam, sier Helgerud.

Hun håper at mastergraden hennes kan bidra til mer teoribygging på feltet.

Mulighetsvinduet for å forebygge radikalisering er smalt»

Camilla Helgerud, vinne av Våg å Vite-prisen 2015

– Jeg håper arbeidet blir et bidrag til å nyansere inntrykket av at radikaliserte, etnisk europeiske konvertitter til islam gjennomgående er marginaliserte og opprørske ’’tapere’’, fordi dette har implikasjoner for antiradikalisering. Bekjentskaper, og møter med islamistiske ideologier og nettverk, ser gjennomgående ut til å ha større betydning for radikaliseringen enn trekk ved konvertittene selv eller deres livssituasjon.

Bør niqab forbys på UiO? Les innlegget: Ku Klux Klan på Blindern?

Radikale møter

Helgeruds utgangspunkt var oppfatningen om at de som blir radikalisert har vært gjennom traumatiske opplevelser. Det stemmer at dette inntreffer hos mange, skriver hun. Men det er ikke den fremste indikatoren. Så hvordan, og ikke minst hvorfor, blir vestlig ungdom radikalisert?

– I studerte caser er det klare elementer av marginalisering, men kausalretningen er hovedsakelig motsatt av det mange tror: Konvertering og radikalisering ser ut til å gå forut for, og frembringe, en selvpåført marginalisering i form av tilbaketrekning fra studier, arbeidsliv, familie og ikke- radikale venner.

Komplekse individ

Det er likevel ikke slik at befatning med ekstremisme alene vil føre til radikalisering. Helgerud understreker at det er en kompleks og individuell vei til radikalisering. Likevel viser funnene hennes flere fellestrekk, og kan rokke ved gamle myter.

I oppgaven kommer hun frem til at ideologien spiller en stor rolle i tillegg til personlige trekk. Myndigheter som jobber med antiradikalisering må takle at spredningen av islamistisk ideologi er sentral. Prosessen frem mot radikalisering er kort, sier Helgerud:

– Dette innebærer at mulighetsvinduet for å forebygge radikalisering er smalt.

Et annet problem er at når vestlige makter forsøker å gripe inn så nærer de bildet som islamistiske ideologer prøver å skape. Myndighetenes direkte og synlig rolle må modereres, og det muslimske sivilsamfunnet må ta mer av jobben mot radikalisering, sier Helgerud.