Utdanningsgapet halvert på én generasjon

Doktorgradsstipendiat Are Skeie Hermansen kan berolige dem som frykter konsekvensene av økt innvandring. I Norge går det bedre enn i store deler av Europa.

Publisert Sist oppdatert

Are Skeie Hermansen har de siste fire årene undersøkt integrering i utdanning og arbeidsliv blant barn av innvandrere i Norge. Resultatet? Det går bedre enn du kanskje tror. Andregenerasjons innvandrere gjør store hopp både når det gjelder inntekt og utdanning.

– Dette er en trend vi finner i alle de store landgruppene, men den er sterkest i de gruppene med lavest utgangspunkt i innvandrergenerasjonen. Studiene viser også at ankomst til Norge har en effekt på utdanningsoppnåelse og suksess i arbeidslivet. Jo tidligere man kommer til Norge, jo bedre, sier Skeie Hermansen.

Med andre ord – forskjellen mellom barn av innvandrere som er født i Norge, og barn som kommer til landet før skolestart, er ikke så stor. Men om barna kommer i løpet av grunnskolen eller utover i tenårene, blir forskjellene større.

Flere av innvandrernes etterkommere vil i fremtiden være representert i stadig flere deler av den offentlige arenaen, noe som tyder på vellykket integrering

I Europatoppen

Det er altså fortsatt mye å ta tak i, men alt i alt lykkes Norge med integreringen.

– Mye tyder på at integreringen av barn av innvandrere går bedre i Norge enn i mange andre land sørover i Europa. Nordiske land har en velutbygd velferdsstat med liten økonomisk ulikhet og stort sikkerhetsnett. Til tross for høy barnefattigdom i den norske innvandrerbefolkningen, er det grunn til å tro at disse sidene ved den norske velferdsstaten bidrar til å løfte barn av innvandrere opp.

Statsviter-superstjerne: - Flyktningene bør dra tilbake

Norsk utdanning gir muligheter

Forskjeller i utdanningssystemer har en effekt, ifølge Skeie Hermansen, på barns muligheter og ambisjonsnivå i utdanningsløpet.

– Vi vet at mange barn av innvandrerbakgrunn har høye utdanningsambisjoner, og det norske utdanningssystemet er formet slik at det i større grad enn andre systemer gir muligheter og spillerom, forteller Skeie Hermansen.

Ny komparativ forskning viser også at innvandrerbarn ofte må lide i utdanningssystemer der elevene tidlig blir sortert etter talenter og plassert i ulike utdanningsløp – ikke slik det er i Norge, med andre ord.

– I vår utdanningsmodell vil barn i større grad ha muligheten til å komme seg inn i høyere utdanning og følge sine karriereambisjoner, til tross for dårlig familieøkonomi og lave prestasjoner tidlig i utdanningsløpet.

Flere forskerintervjuer: Dagdrømming kan gjøre deg smartere

Ny generasjon

Det kommer i dag mange flyktninger til Norge. Er Norge rustet til å utdanne en ny generasjon innvandrere?

– Mine studier ser ikke på hvordan økende tilstrømming av innvandrere påvirker integrering, så det er vanskelig for meg å vite. Barn av innvandrere er en relativt ung befolkningsgruppe i Norge. Men hvis man ser på fullføring av videregående utdanning så vet man at gapet mellom norskfødte barn av innvandrere og barn av norske foreldre, er halvert fra 1990 til i dag, sier Skeie Hermansen, som er forsiktig optimistisk til at trenden fortsetter.

Han tror at fremtidens Norge vil ha et større mangfold i befolkningen – på godt og vondt.

– Flere av innvandrernes etterkommere vil i fremtiden være representert i stadig flere deler av den offentlige arenaen, noe som tyder på vellykket integrering. Samtidig vil nyankomne med flyktningebakgrunn og traumer fortsette å utgjøre en stor gruppe, som potensielt vil sette press på velferdsstaten, sier Skeie Hermansen.

Powered by Labrador CMS