Den feministiske våren

Samfunnsforsker og feminismeforfatter Cathrine Holst mener oppslutningen til partiet Feministisk initiativ kan vise hvor sterkt radikalfeminismen står i Norge.

– Hvor sterkt står feminismen i Norge i dag?

– I utgangspunktet vil jeg si veldig sterkt. Tanken om at du ikke er mindre verdt fordi du er kvinne og vil at alle skal ha de samme mulighetene uavhengig av kjønn er en offisiell ideologi som gjennomsyrer lovverk og sentrale samfunnsinstitusjoner, som velferdsstaten. Holdningsundersøkelser i Norge viser også stor oppslutning om likestillingspolitikk som kjønnskvotering og fedrekvote. I USA ville slike tiltak vært kontroversielle selv langt inn i demokratenes rekker. Hvor sterkt for eksempel radikalfeminismen står, er litt vanskeligere å si. Oppslutningen om det nye partiet, Feministsk initiativ, er en indikator. Organisasjonene som gjerne defineres som «kvinnebevegelsen» i Norge er få og små. Organisasjoner med likestilling på agendaen er flere og større.

Les også: Berre tisspreik

– Er det mulig å komme med en kort definisjon av feminisme?

– Moderne feminisme er opptatt av at kjønn kan innsnevre handlingsrom for både kvinner og menn. Feminisme kommer av det latinske ordet femina og viser til en bevegelse som kjemper for kvinnen eller det kvinnelige. I dag er likestilling og rettferdighet for begge kjønn en mer dekkende definisjon.

– Hvilke typer feminister har vi i Norge?

– En viktig historisk skillelinje går mellom likhetsfeminister og forskjellsfeminister. Førstnevnte fokuserer på like rettigheter og muligheter for begge kjønn, mens forskjellsfeminister ønsker et mindre maskulinistisk samfunn, organisert på kvinners premisser. Feminismen kan også grupperes etter ideologisk tilhørighet, som liberalfeminisme eller sosialistisk feminisme. Det svenske feministpartiet Feministisk Initiativ ser på samfunnet som gjennomsyret av et kjønnsmaktsystem og patriarkalske relasjoner. Så legger de til nyere perspektiver, som postkolonialisme, betydningen av å inkludere ikke-vestlige ståsteder og interseksjonalitet, at undertrykking ut fra kjønn, klasse og seksualitet må ses i sammenheng. Nå har vi jo også fått en norsk avlegger av dette partiet.

Les også: Hvem er mannsbevegelsen?

– Det finnes mange jenter og gutter som mener at kvinner og menn skal ha like rettigheter, men som likevel ikke vil kalle seg feminist. Har feminismen et imageproblem? Hva kommer det av?

– Jeg er ikke så opptatt av om folk kaller seg feminister. «Feminist» er en identitetsmarkør og merkelapp for noen, mens andre ikke vil begrense seg til merkelappen fordi de er opptatt av mye annet enn kjønn også. Eksempelvis kaller jeg meg selv feminist, men jeg har alltid et behov for å si hva jeg legger i ordet. Det interessante er jo hvilke synspunkter folk har og om de står opp for rettferdighet og likestilling, og ikke hva man kaller seg.

Les også: Ingen spillover-effekt

– NRKs pornosketsj om Kari Jaquesson har skapt stor debatt om statskanalens fremstilling av kvinner. Er pornosketsjen problematisk?

– Jeg synes personlig ikke at den sketsjen var noen stor sak. Den var ganske teit og lite morsom og det er klart man kan problematisere den fra et feministisk perspektiv. På den annen side er Trygdekontoret et satireprogram med mange lag, og jeg tror ikke man kan trekke store slutninger verken om NRK eller vilkår for kvinner i samfunnsdebatten ut fra dette.

– I anledning kvinnedagen, skrev FRPs Sylvi Listhaug i VG at norsk feminisme har sluttet å bli radikal og solidarisk, og nærmest blitt reaksjonær og egoistisk. Dette begrunner hun med at feminismen har sviktet muslimske kvinner ved ikke å gå sterkt nok ut mot kvinneundertrykkende elementer i islam. Har hun et poeng?

– I hovedsak mener jeg kritikken blir urettferdig. Kvinnebevegelsen har gått i bresjen for internasjonale konvensjoner mot religiøs undertrykking, og mange i norsk kvinnebevegelse jobber til daglig med ofrene for religionsbasert vold, for eksempel på krisesentrene. Listhaug kan ha et poeng når det gjelder enkelte feministiske intellektuelle og venstreradikale miljøer, som har vært for opptatt av å «forstå» kvinneundertrykkende varianter av islam, men her har debatten allerede pågått i flere tiår, og muslimske kvinner er selv aktive deltakere.

Les også: Helga Hærføreren

– I bunn betyrfeminisme at kvinner skal ha rett til å ta egne valg over kropp og livsstil. Men så finnes det feminister som vil forby pornobransjen og niqab. Er dette en selvmotsigelse?

Et valg er ikke nødvendigvis ufritt selv om det er hinsides hva du selv ville valgt

– Feminister har enklere for å snakke om betydningen av valgfrihet for kvinner i noen sammenhenger. På 8. mars i fjor gikk mange i tog mot legers reservasjonsrett og for fri abort, og vi fikk høre at feminismen dreide seg om kvinners rett til å bestemme over egen kropp. I andre sammenhenger stiller feminister spørsmål om hvorvidt kvinners valg egentlig er «frie«, for eksempel hvis en kvinne bruker bestemte religiøse plagg, deltar i pornofilm eller selger seksuelle tjenester, siden du nevner det. Et valg er ikke nødvendigvis ufritt selv om det er hinsides hva du selv ville valgt. Så er det klart at verken feminister eller andre skal akseptere valg som skader andre. Det er høyst legitimt å være kritisk til pornografi, religion eller hva det måtte være – på et feministisk grunnlag. Men det forplikter å ta individuell frihet på alvor, og her er nok noen interne motsigelser i feminismen, ja.