Atomvåpen sikrer fred

Atomvåpnene er den sikreste garantien vi har mot nye verdenskriger.

I Universitas' utgave 10 meldes det at det med stor begeistring ønskes forbud mot atomvåpen.

Dette er en livsfarlig politikk. Atomvåpnene er den sikreste garantien vi har mot nye verdenskriger, gjennom prinsippet om «mutual assured destruction» eller MAD. Hadde det ikke vært for muligheten for utslettelse, hadde mange av de mest alvorlige konflikter for lengst eskalert ut av kontroll. Historisk kan særlig to situasjoner nevnes:

1: Opprøret i Ungarn i 1956. Det var utenkelig at USA ville intervenere nettopp på grunn av det faktum at man da måtte risikere å holde USAs byer som gisler.

2: I 1968 prøvde Tsjekkoslovakia å innføre en mer human og liberal form for kommunisme under president Alexander Dub10Dek. Jeg var i Tsjekkia og hørte til min skrekk at nesten alle mente at USA ville intervenere. Jeg holdt dette for utelukket nettopp på grunn av atombalansen, og det viste seg da også at da østblokken invaderte, satt NATO stille å så på.

La oss tenke oss en atomnedrustet verden. For det første, hvordan skal man kontrollere dette i stater med diktatur? Noen bortgjemte bomber kan være avgjørende for seier i en krisesituasjon.

Blir det konflikt med stormakter involvert, og den ene siden taper, er det nesten sikkert at denne parten raskest mulig vil skaffe seg atomvåpen for å redde sin innflytelse, ideologi og samfunnsystem. Den som først får våpenet kan i realiteten diktere sine betingelser. Kunnskapen om atomvåpnenes mulighet kan ikke fjernes, og med teknologiens utvikling blir de lettere og lettere å lage.

«Totalt atomvåpenforbud er å sage av den frihets gren vi sitter på»

På tross av innbitt motstand mot overgivelse i Japan i 1945, var betingelsesløs kapitulasjon uungåelig. Mot atomvåpen var det ingen mulig motstand. På grunn av denne enkle oversikt er det uungåelig at stormakter vil ha atomvåpen. Ikke-spredning og lignende begrensninger i antallet er mulige aksjonsområder. Totalt atomvåpenforbud er å sage av den frihets gren vi sitter på.

Mao Tse Tung forsvarte Kinas atombombeambisjon med følgende historie: I en fransk dal bodde flere bønder. En av dem solgte gården sin og dro avsted og fikk opplæring i våpenbruk. Der kjøpte han seg også hest, våpen og rustning. Han dukket så opp i sin hjemlige dal og forkynte at han deretter skulle beskytte sine tidligere naboer, men han måtte selvsagt ha betalt for dette. Den første naboen som mukket, fikk en rask avskjed med livet og deretter betalte de andre. For pengene ble knekter innleiet, våpen og opplæring fulgte, og etterhvert ble et lite slott bygget. De arbeidende masser var hjelpeløse mot ridderen og hans leiesvenner.

Uten en troverdig «backing» fra en atommakt, er ethvert forsvar verdiløst i lengden, enten man liker dette eller ikke.