Modulisering og økonomi.

I siste Universitas tar Gunn Elisabeth Birkelund opp hvor mye arbeid og penger gjennomføring av modulisering og av de nye undervisnings- og eksamensopplegg som presenteres i Stortingsmelding 27 vil koste oss. Dette er et spørsmål som tydeligvis opptar mange på Universitetet.

En fortløpende evaluering behøver ikke å koste mer en dagens eksamensmaskin hvor man mange steder bruker like mye tid på eksamen som på å undervise. Dersom de minst to måneders eksamensarbeid som de fleste i dag bruker, overføres til kontinuerlig evaluering, vil man komme langt. I tillegg kommer de økonomiske innsparinger som kan overføres til undervisning fra eksamen gjennom mye mindre bruk av ekstern sensor. Men det som vi vanskelige kan klare innnen vår nåværende ressursramme er samtidig å ha et tradisjonelt eksamensopplegg for privatister. Dersom politikerne mot universitetenes ønsker velger å opprettholde privatistordningen i en form som betinger full slutteksamen, vil dette koste ekstra.

Når studentene skal ha til sammen 10 måneder fulltidsstudium i året, vil dette i utgangspunktet bety mer undervisning fra våre lærere. Men det er et spørsmål om det på sikt vil gi så store utslag. Det blir nå viktig å integrere studentene mye mer i undervisningen enn før gjennom bl.a. at det er studentene som forbereder innlegg, vurderer hverandres skriftlige oppgaver og har ansvar for læringsprosessen. Videre er det vanskelig å benekte at dagens nettrevolusjon gir studiemuligheter som man bare for noen år siden ikke kunne drømme om. Men mange lærere vil nok trenge kursing for å kunne utnytte det nye medium på en pedagogisk god og ressurssparende måte. Dessuten må vi ikke glemme at nedkutting av studietiden med ett år, nødvendigvis vil fristille betydelige midler som kan settes inn for å styrke undervisningen.

Den økonomiske innsparing pga kortere studietid vil først vise seg for fullt om 3-4 år. I den perioden skal man også foreta en omfattende studieomlegging som vil kreve mye av oss, vi må delvis kjøre parallelle løp med gammel og ny studieordning, og det vil være behov for en betydelig styrking av studieveiledning for studentene som også går inn i en helt ny verden. For at Giske skal få gjennomført sine visjoner med en viss entusiasme blant universitetets ansatte og med en kvalitetsmessig god innsats fra dem, vil det i de neste 4 årene være viktig å styrke studieveiledning og bevilge midler til en rekke undervisningsstillinger – gjerne åremålsstillinger – som kan ta den ekstra belastning som undervisningssystemet vi ha i den perioden. Giske har sagt at vi skal gjennomføre dette uten tilførsel av økte midler. Sannheten er vel at med unntak muligens av privatisteksamen er det mulig å drive den nye ordningen innen dagens budsjettrammer – men først om 3-4 år!

En siste ting: Jeg har hørt mange si at denne reformen har vi ikke råd til uten at vi får ekstra bevilgninger. Det triste faktum er at Stortingsmelding 27 ikke endrer noe som helst. For vi har jo heller ikke råd til å drive med den aktivitet som vi i dag driver med!