Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Når teologien trues

Debatten om hvorvidt Det teologisk fakultet bør være på universitetet er legitim. Men også en slik debatt må kunne føres på kunnskapsbaserte premisser, og ikke på ideologiske fordommer mot kristendommen.

Det er sikkert som amen i kjerka. Med jevne mellomrom dukker det opp en debatt om teologiens verdi som akademisk disiplin. I april kunne vi lese om «De siste dagers hellige» i Universitas, om det minkende antallet prestestudenter ved Det teologisk fakultet (TF) på Universitetet i Oslo (UiO).

Tankene gikk tilbake til høsten 2010, da Studentparlamentet ved UiO diskuterte et forslag om å legge ned TF. Debatten den gang var preget av lite kunnskap og mange fordommer mot teologien. Forslaget ble til slutt nedstemt, men tankegangen bak – At teologi er uvitenskapelig og ikke et moderne universitet verdig, lever i beste velgående.

Les også: –⁠ Prestene har utspilt sin rolle

I sommer var det Det teologiske menighetsfakultet (MF) sin tur til å diskutere teologiens forutsetninger. Debatten, som nesten utelukkende ble ført i de kristne avisene, begynte med et spørsmål om hvilket bibelsyn en burde legge til grunn for teologien. Spørsmålene gjaldt hvorvidt et liberalt bibelsyn undergraver kirkens lære, og om hva den viktigste forpliktelsen til en universitetsteolog skal være: kirkens bekjennelse eller fri forskning.

Midt oppe i debatten ble det kunngjort at MF-forskeren Geir Otto Holmås går av ved utgangen av året. I en kronikk i avisa Dagen spurte bibelforskeren om ikke teologien hadde tjent på å løsrive seg fra akademia. Han skrev at «fagteologi som i stor grad er drevet på premissene fra postmoderne filosofi og en sekulær kultur, er selvoppløsende.» Holmås mener fagteologien forsvinner i dragsuget når den får pregende innflytelse i kirken.

Les også: –⁠ Presterollen har fortsatt legitimitet

På den andre siden har vi debattanter med et ikke-religiøst utgangspunkt, men med påfallende like konklusjoner. I Universitas-artikkelen fra april gjentok Lars Gule et gammelt refreng: Hele TF burde legges ned, mente han, og de «relevante» fagområdene måtte legges til andre fakulteter.

Så da kan vi vel bare løsrive teologien fra akademia – og alle blir fornøyde? Det er neppe så enkelt.

Teologien er for det første betinget av to ting – kirke og vitenskap. Den doble forpliktelsen fører noen ganger til spenning – men teologien kunne ikke ha klart seg med bare en av dem. Dette er fordi teologien først og fremst søker sannheten, enten i den bibelske åpenbaring og kirkens dogmer, eller i empirisk arbeid.

«Teologien hører til kirken. Prestene må komme fra et sted, uavhengig om man liker dem eller ikke.» Eirik A. Steenhoff

Dessuten foregår ingen forskning i et vakuum, selv om vi kanskje liker å tro det. Også andre fagområder er betinget av institusjoner, med sine formål med forskning og formidling. Pedagogikken hører til skolevesenet, politiutdannelsen til politiet, jussutdannelsen til rettsstaten. Teologien hører til kirken. Prestene må komme fra et sted, uavhengig om man liker dem eller ikke.

Og hva er egentlig alternativet? Ønsker kritikerne at teologien utvikler seg utenfor akademia, uten å følge vitenskapelige prinsipper? Det ville være snarveien til sekterisme.

Argumentene for å beholde teologiens tilknytning til akademia er gode. Akademia er ikke tuftet på premisser som utelukkende er fiendtlige overfor teologien. Teologien må derfor ikke trekke seg ut for å redde sitt eget skinn. Teologien må heller ikke ut av universitetssystemet for å tilfredsstille de snevre og kunnskapsløse kravene Gule har til vitenskapelighet.

Debatten om hvorvidt TF bør være på universitetet er legitim i og for seg. Men også en slik debatt må kunne føres på kunnskapsbaserte premisser, og ikke på ideologiske fordommer mot kristendommen.