Bøkenes botsgang

Hvor er hun, ser du henne? Tror du hun kommer snart?

En spent stemning har senket seg. Vi sitter og skuer fra bordet vårt og venter. Venter på at en spesiell person skal gå forbi. Vi har forhørt oss og vet hvor hun skal ha forelesning i dag. Veronica Orderud, dømt for medvirkning til overlagt trippeldrap. Snart ferdigsonet.

Selv om hun har klippet av det lange, brusende håret er hun gjenkjennelig der hun trasker rolig forbi med sekk på ryggen. Vi hopper opp og løper etter. Tanken på å spørre om hun vil stille til intervju gjør håndflatene klamme. Men vi må bare prøve.

Les også: Veronica Orderud har snart sonet ferdig, men vet ikke om samfunnet har forsonet seg med henne.

Inne i forelesningssalen på Blindern trår vi opp foran henne. Presenterer Universitas og får et smil tilbake. Hun håndhilser. Det er da man innser det. Grunnen til at skuldre står i klem og henda renner over av svette når man møter denne dama er ikke at hun er dømt til en av lovens strengeste straffer. Det er fordi hun frekventerte avisene og TV-skjermen hyppig i våre ungdomsår. Det er fordi hun nærmest er en kjendis.

Vi slet lenge med å få komme inn på Ullersmo fengsel for å gjøre fotoreportasje om å studere i fengsel. Det tok mange frustrerende uker å få klargjøring. Vi brukte ventetiden til å diskutere om dette skyldtes kriminalomsorgens frykt for at mediene skal glorifisere de kriminelle. Gjøre en kjendis ut av en person som soner straff for å ha medvirket til mord, en kritikk andre mediekanaler har fått.

Les også: I Noreg gjeld retten til utdanning også innsette i fengsel. Universitas har fått vera med bak murane.

Med dette etiske dilemmaet i bakhodet har vi prøvd å tviholde så godt vi kan på den gjennomgående tematikken i denne månedens magasin: om studenttilværelsen gjør det enklere for innsatte å komme ut i samfunnet etter endt soning. Om det å studere i fengsel rett og slett er en god måte å rehabilitere på.

Ingen norsk forskning har ennå bevist en sammenheng mellom utdanning i fengsel og tilbakekomst i samfunnet. Den lave andelen innsatte som tar høyere utdanning gjør det vanskelig å estimere. En rapport fra The Correctional Association of New York (2009) viser at utdanning i fengsel kan ha flere positive konsekvenser. Blant annet at det er lettere å få seg jobb etter endt soning – en viktig forutsetning for en vellykket tilbakekomst i samfunnet. Kurstilbudet i norsk kriminalomsorg er relativt sett ganske bra. Samtidig har vi en av de laveste tilbakefallsprosentene i Europa, så en mulig sammenheng er ikke utenkelig.

I tillegg kan kurstilbudene oppleves som en etterlengtet flukt. Både Orderud og de innsatte på Ullersmo ser på studiene sine som en slags overlevelsesstrategi inne i et fengsel som uansett kritikk likevel oppleves som streng straff.

Magasinets kriminalspesial gir et inntrykk av at utdanningstilbud i fengsel oppleves som noe positivt av de innsatte, både i sonings- og rehabiliteringsperioden. Det er derfor ikke for mye å kreve mer forskning på området.