Akademisk øvelse om akademisk frihet

Trond Blindheim, rektor for Markedshøyskolen, tar feil når man mener det er uheldig at Statoil og andre private aktører finansierer akademisk virksomhet, mener stortingsrepresentant Kristin Vinje.

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, etterlyser en debatt om forskningsfinansiering i forrige ukes Universitas.

Han mener det er viktig å rette søkelyset mot privat finansiering av forskning ved universiteter og høyskoler – det er jeg enig med ham i. Men jeg er uenig med ham i at det er uheldig at private aktører som Statoil finansierer akademisk virksomhet.

Jeg mener vi trenger mer privat finansiering av forskning – ikke mindre. Noen av hovedutfordringene i forskningspolitikken fremover er å styrke kvaliteten, utvikle flere verdensledende universitetsmiljøer og sist, men ikke minst, stimulere næringslivet til å investere mer i forskning.

Sannheten er at vi har svært lite privat finansiert forskning i Norge, men den er heldigvis økende.

Sannheten er at vi har svært lite privat finansiert forskning i Norge, men den er heldigvis økende. Utfordringen består både i at vi har få private velgjørere som donerer penger til forskning, og vi har en næringsstruktur som i stor grad er preget av næringer som ikke har vært så forskningsintensive som mange andre lands bransjer.

Derfor synes jeg det er positivt når bedrifter og private aktører henvender seg til akademia for å finansiere forsking ved institusjonene på områder de mener det er behov for å forske på. Måten dette vanligvis gjøres på er at bedriftene eller giverne peker ut fagområdet, og at de sammen med institusjonene og forskerne definerer rammene for forskningsarbeidet uten å styre selve forskningen – den må følge akademiske prinsipper som også stiller krav til etterrettelighet og etiske krav. Forskernes akademiske frihet må bevares. Man skal selvfølgelig ikke kjøpe forskningsresultater.

Siden 1985 har Statoil bidratt med nærmere 300 millioner kroner til VISTA-programmet, som administreres av Det Norske Videnskaps-Akademi. Programmet har resultert i 360 PhD- og Postdoc-prosjekter i tillegg til finansiering av seks VISTA-professorater. Gjennom VISTA-programmet er det publisert nærmere 900 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, bla i Nature og Science. VISTAs mål er blant annet å utvikle et godt og gjensidig samvirke mellom Statoil og norske grunnforskningsmiljøer og bidra til utdanning av kvalifisert personell som kan rekrutteres inn i Statoils virksomhet. Det mener jeg både er positivt og legitimt.

Norge karakteriseres som en «moderat innovatør» med en 17. plass på EUs årlige innovasjonsbarometer. Vi skårer relativt høyt på indikatorer som måler antall doktorgrader og vitenskapelig publisering og ligger også så vidt over EU-gjennomsnittet for offentlige utgifter til FoU. Samtidig er det en utfordring at norsk næringsliv investerer lite i FoU relatert til BNP og at det er registrert begrenset risikovillig kapital til finansiering av selskaper i startfasen.

For å sikre vår konkurransekraft i fremtiden må vi investere tungt i kunnskap. Men vi må også sørge for at kunnskapen tas i bruk. Jeg er gjerne med på en debatt om forskningsfinansiering, der søkelyset rettes mot private aktørers rolle. Jeg mener vi har alt å vinne på å åpne opp for private givere og næringslivets bidrag både i egen virksomhet, i instituttsektoren eller ved akademiske institusjoner.