Statsfinansiert trygghet, ikke luksus

Myndighetene må ikke en gang vurdere å gjenreise heltidsstudenten, skriver Eva Grinde i en kommentar i Dagens Næringsliv mandag. Norsk studentorganisasjon (NSO) kunne ikke vært mer uenig.

Publisert

Grinde viser til studiebarometeret.no som viser at gjennomsnittsstudenten bruker 27 timer i uka på organisert og selvstendig læring. Hun skriver at det ikke skal være mulig «å seile gjennom studiene på halv tid og bestå». Der er NSO helt enig med henne. Enda verre enn gjennomsnittet er det at enkelte studenter er helt nede i 17 timer i uka. Det er helt krise, og det gjør det helt åpenbart at vi må stille mye høyere krav til studentene og studiestedene i Norge. Det skal ikke være mulig å surfe seg gjennom studiene.

Sammenlignet med en normal arbeidsuke på 37,5 timer høres 27 timer i uken veldig lite ut, og resultatet fra undersøkelsen har fått både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og direktør i NOKUT, Terje Mørland, til å uttrykke en skepsis over hvor lite studentene studerer. Skepsisen blir ikke mindre når vi vet at tidligere undersøkelser peker på et mye høyere antall timer brukt på studier. Blant annet viste Eurostudentrapporten at Norske studenter studerer i snitt 31 timer og arbeider i snitt 8 timer per uke. Videre viser den at studenter som ikke jobber deltid studerer 35 timer i uken.

Det er ikke på dette punktet NSO er uenig med Grinde. Men å bagatellisere behovet for økt studiestøtte er et sleivspark.

For å heve kvaliteten i høyere utdanning må det en kombinasjon av mange faktorer til. En av dem er helt åpenbart at studentene bruker mye tid på studiene. Det krever innsats fra studentene, og det må gjerne stilles strengere krav til dem. Men i sin konklusjon om at heltidsstudenten ikke må gjenreises er Grinde selektiv i hvilken informasjon hun konkluderer ut fra. For hvordan har utviklingen for studiestøtten vært?

Vi vet at studiestøtten har gått ned i realverdi hvert år siden 1975, og at andelen inntekt fra eget lønnsarbeid har gått opp. I 2013 viste tall fra Lånekassen at studiestøtten ikke hadde vært mindre verdt målt opp mot grunnbeløpet i Folketrygden (G) på 38 – trettiåtte – år. Videre viser tall fra SSB at studiestøtten for 94 prosent av studentmassen er en sekundærinntekt. Da kommer pengene primært sett hjemmefra eller fra deltidsjobb. Det betyr at det ikke lenger er snakk om at studenter har «litt deltidsarbeid» ved siden av studiene (som bare er sunt), men at de har kvalitetstruende mye deltidsarbeid ved siden av studiene.

Skal vi heve kvaliteten er vi avhengige av at studenter bruker mer tid på studiene. Da må fokuset til studentene ligge på studier fremfor hvordan de skal betale husleien. Det er stressende å bekymre seg for økonomien, og i dag må gjennomsnittsstudenten tjene over 50 000 kroner per år for å ha nok til et minimumsbudsjett (tall fra SIFO og SSB). Å øke studiestøtten står ikke i motsetning til å stille høyere krav til studentene, slik Grinde framstiller det som. Snarere tvert imot.

Grinde hevder videre at studentene vil ha fullfinansiert sine studentliv. Det er vanskelig å forstå dette på noen annen måte enn at hun har misforstått hva kravet fra NSO er. Vi har aldri tatt til orde for at studiestøtten skal være uten låneandel – som en fullfinansiering må innebære.

NSOs mål er ikke at studiehverdagen skal være statsfinansiert luksus. Vårt mål er engasjerte studenter som blir utfordret av dyktige undervisere og flittige medstudenter. Vi ønsker at studenter bruker en full arbeidsuke på studiene, men det må være forståelse for at også studenter har behov for fritid og økonomisk trygghet. Kravene til studenter skal først og fremst være faglige krav, men skal vi ha den beste utdanningen i verden må studentene også ha mulighet til å stille mer av sin tid disponibel for studiene. Heltidsstudenten er ikke reell nå, men bør så absolutt bli det.

Powered by Labrador CMS