To knuste kneskåler

Grønne studenter syntes ikke det er så galt at vi skal sløse bort penger på ulønnsomme investeringer, og heller bidra med lavutslippsteknologi til verden, skriver Mats A. Kirkebirkeland, politisk leder DKSF.

Dette innlegget er et svarinnlegg på to innlegg fra forrige uke.

Jeg fikk i forrige uke to knuste kneskåler som motsvar til min kritikk av miljøbevegelsen. Som miljømafiaer flest, velger også Remøy fra Venstrealliansen og Engdahl fra Grønne Studenter å ty til skitne knep, ved å opphøye seg selv til verdens og samfunnets voktere på sine høye, moralske hester. Men som en konservativ borger, velger jeg å forsvare den vanlige mannen i gaten. Våpnene mine er realisme, like muligheter og sunn fornuft.

Det er ingenting i veien for å kunne utføre en konsekvensutredning ved LOVESE, sammenligne denne med forvaltningsplanen for området og andre utredninger og dermed ta en beslutning. Man må vite hvilke verdier man sier nei til. Spesielt når den norske velferdsstaten ifølge perspektivmeldingen vil gå i underskudd rundt år 2030, selv med petroleumsinntektene. Mer fakta skader aldri, og en beslutning skal baseres på nettopp fakta og ikke føleri og symbolikk.

Miljøbevegelsen trenger virkelig flere realister og færre idealister.

Miljøbevegelsen trenger virkelig flere realister og færre idealister. At Remøy og Engdahl velger å bruke sin påvirkningskapital på å få en fire-årig petroleumsutsettelse av en liten kyststripe av land i Norge, fremfor for eksempel å øke et av Norges viktigste «redde verden»-bidrag til vern av mer regnskog i utlandet, hvor både klima- og miljøgevinstene er betydelig større, er for meg en gåte. Grønne studenter syntes ikke det er så galt at vi skal sløse bort penger på ulønnsomme investeringer, og heller bidra med lavutslippsteknologi til verden. Det er heldigvis bedriftene i et kapitalistisk samfunn som skal ta beslutninger om en investering er lønnsom eller ikke. Ikke politiske synsere og idealister som bruker andre sine penger.

Men dere svarer ikke på mitt hovedankepunkt. For første gang på lang tid går flyttestrømmen motsatt vei i mange kommuner i Finnmark, Troms og Nordland. Hovedgrunnen er betydelig ny petroleumsaktivitet, som bidrar til flere muligheter for dem som har eller vil ta en høyere utdannelse. Så hva er svaret deres til en ungdom fra LOVESE, som vil bruke sine evner til å ta en høyere utdannelse, få en godt betalt jobb og fremdeles bo der han er vokst opp? Må han fremdeles flytte til Stavanger, Hammerfest eller Oslo?

PS: Ungdommen har ikke en familie eller slekt som har fiskekvote, og miljøbevegelsen vil fortsatt ikke utvide fiskeoppdretts- industrien.