Sosialt først, politikk etterpå

2. oktober 1813 stiftet de 17 første studentene ved Universitetet i Oslo Det Norske Studentersamfund. I dag feirer vi 200 år med studenter i Norge. Gjennom disse årene har Studentersamfundet innehatt mange ulike roller og funksjoner. Som formand blir jeg ofte kritisert for at Studentersamfundet ikke er like politisk som det var mellom 50- og 70-tallet. Det vil jeg gjerne svare på.

Det står ikke noe i Studentersamfundets lover om at vi skal være politiske. I formålsparagrafen fra 1813, som vi fortsatt bruker, står det at vi skal være et samlingsted for studenter. Gjennom 200 år har Studentersamfundet endret seg utallige ganger, men vi har alltid fulgt dette formålet. I noen perioder har Studentersamfundet faktisk bidratt til å sette dagsorden på Stortinget, noe vi er veldig stolte av. Men det er viktig å skille mellom Studentersamfundet og studentbevegelsen som helhet.

I 1950 var Studentersamfundet det ene fellesorganet der studentene kunne kanalisere engasjementet sitt. I dag er denne rollen tatt over av andre politiske studentorganer som NSO, Velferdstinget, studentparlamentene og ungdomspartiene. Studentbevegelsen er fortsatt en viktig samfunnsaktør som setter dagsorden, men ikke lenger gjennom Studentersamfundet. Å kritisere oss for ikke å være politiske nok, blir dermed meningsløst.

Studentersamfundet følger utviklingen i samfunnet rundt seg. Det er helt annerledes å være student i Oslo i dag enn det var for 60 år siden. Antall studenter har mer enn tidoblet seg, og studentmiljøet er fragmentert og mangfoldig. De siste årene har Studentersamfundet utviklet seg til å bli en paraplyorganisasjon for foreningene som har sitt virke på kulturhuset Chateau Neuf. Her legges det fortsatt til rette for debatter hvor alle meninger kan uttrykkes. Derfor har vi fremdeles landets frieste talerstol.

Men det er studentene og medlemmene som selv må bestemme hva Studentersamfundet skal være, ikke gamle, nostalgiske pamper. Det må vi fortsette å gjøre også de neste 200 år.