Møt MOOCs med åpne armer!

Universitetet i Oslo har i to hundre år gjort hundretusenvis av mennesker smartere. Med vidåpne nettkurs kan antallet mangedobles. Den muligheten kan ikke universitetet slippe fra seg, skriver Torkil Vederhus.

Publisert

Vi lever i kunnskapsdelingens tidsalder. Kunnskap som tidligere bare ble overført i små forelesningssaler med begrenset publikum, er nå tilgjengelig med et par tastetrykk. Universitetenes rolle som samfunnets viktigste kilde til ny kunnskap blir utfordret. Ved å omfavne åpne nettkurs kan Universitetet i Oslo (UiO) spre kunnskap enda bredere, og samtidig heve både omdømme og kvalitet på utdanningene.

Vi nordmenn har lenge hatt mulighet til å ta kurs uten å være tilstede i en forelesningssal. Først het det brevkurs, så het det nettkurs, og nå snakker man om massive open online courses (MOOCs). Undervisning over nett er altså ikke revolusjonerende i seg selv. At titusenvis av mennesker fra verden over kan følge et undervisningsopplegg sammen, er derimot en revolusjon. I dag tilbyr en rekke universiteter fra hele verden vidåpne nettkurs.

Alenemødre i India samarbeider i dag med finanskonsulenter i USA om å lære seg astronomi over nett

Antall brukere har for lengst passert størrelsen på Norges befolkning. Alenemødre i India samarbeider i dag med finanskonsulenter i USA om å lære seg astronomi over nett. De har tilgang på teleskoper i verdensklasse og blir eksponert for undervisningsmetoder og pensum basert på den nyeste forskning.

I utgangspunktet fyller disse nettkursene et tomrom. Såkalte ferdigutdannede har alltid sultet etter mer kunnskap. Flertallet av dem som bruker nettkurs-plattformen Coursera har i dag allerede en grad. Endelig har universiteter klart å finne et tilbud som når ut til dem som ikke kan studere på heltid på campus. Universitetet i Oslo har i dag en liten portefølje av kurs i etter- og videreutdanning. Disse er tilpasset fagområder hvor det er stort nok behov for oppdatering til at folk kan sendes på kurs. Porteføljen må utvides.

En solid andel av brukere av vidåpne nettkurs er skoleelever. De har overraskende nok høyest gjennomføringsrate av alle brukergrupper. Nettkurs fungerer som et fordypende tillegg til den vanlige timeplanen og blir gjennomført med iver. Vidåpne nettkurs gir UiO mulighet til å utdanne langt større deler av norsk befolkning, og den må brukes.

Ingen norske universiteter har for alvor kastet seg på bølgen enda. NTNU startet sitt første eksperiment denne høsten med det åpne nettkurset «Teknologiendring og Samfunnsutvikling». Ved UiO er «Flexphil», som skal gjøre flere av læringsressursene tilgjengelige på nett, det nærmeste man kommer. Kurset, som skal testes ut til våren, må man fortsatt være registrert som student ved UiO for å følge.

Felles for universitetene som i dag tilbyr vidåpne nettkurs, er at de er internasjonalt anerkjent. I praksis er det disse universitetene som har spillerom til å teste ut nyvinninger. Men man blir ikke anerkjent av å sitte på rumpa. Vidåpne nettkurs er en glimrende mulighet til å profilere UiOs beste undervisere, fremste forskning og evne til å fornye seg. Sjeldent har UiO hatt en bedre mulighet til å vise seg frem for fremtidens forskere fra hele verden.

UiOs største utfordring er noe så kjedelig som en manglende kultur for forbedring og fornying av undervisningen. Vidåpne nettkurs kan lett bli et blindspor som sminker på det grunnleggende problemet. Gjort riktig mener jeg slike nettkurs kan være med på å bedre undervisningskulturen.

Tre feller må unngås:

  • Ansvarspulveriseringsfella: Ikke la det være opp til hver enkelt foreleser å ta initiativ til å lage vidåpne nettkurs. Gi heller midler til en gruppe undervisere man vet er fremragende, og be dem lage noe sammen.
  • Administrasjonsfella: UiOs administrativt ansatte er glimrende til å tenke nytt, men fornying sprer seg ikke uten undervisere og forskere på laget.
  • Perfeksjonsfella: Det første vidåpne nettkurset UiO tilbyr, blir ikke perfekt. Fokuser på å få til et tilbud som vil gi Norge og omverdenen et minimum av verdi, fremfor å utsette en lansering til man har overoppfylt alle mål. Da vil man alltid være i bakleksa.

Unngår man disse fellene vil nettkursene kunne spre gode og innovative undervisningsmetoder. Enda viktigere: Det gir UiO muligheten til å teste ut nye måter å organisere undervisning på, med konkrete og målbare resultater.

Powered by Labrador CMS