På grensen til idioti

*[Her er kommentaren dette leserinnlegget svarer på.](1)*

Dessverre ble det slik denne gang at over halvparten av Norges befolkning (studenter inkludert) stemte for egoismen med et innbitt ønske om at alle, sett bort ifra dem selv, skal få en ny og dårligere hverdag med en borgerlig regjering. For det er jo det alle som stemmer til høyre for sentrum ønsker, er det ikke? Selvfølgelig ikke.

Universitas’ journalist, Anders Sondrup, hevder med den største selvfølgelighet at solidariteten blant studentene forsvinner når det viser seg at flesteparten stemmer borgerlig. Selvfølgelig vil hver enkelt hevde at ens egen politiske overbevisning er den eneste rette, men det å indirekte hevde at majoriteten av landets studentbefolkning er blottet for solidaritet er på grensen til idioti. Sondrups mangel på virkelighetsoppfatning bekreftes når han mener at spørsmålet om studentene vet sitt eget beste bør stilles.

Alle med en viss forståelse for politikk vet at de fleste med en genuin interesse ønsker alles beste, men er uenige om veien man må ta for å komme dit. Her hevder allikevel Sondrup at de borgerlige vil føre menigmann under fattigdomsgrensen og at det var egoismen som brakte oss dit. Det er nemlig ikke slik som Sondrup antyder, at de borgerlige partiene med Høyre i spissen ikke har tiltak for å hjelpe de som faller utenfor samfunnet. Tvert imot.

Heldigvis brakte ikke valget med seg planøkonomi og en rød Bjørnar Moxnes på Stortinget. Nå har vi muligheten til å være oss selv og vi slipper samtidig og bli tvunget inn i en sosialistisk utopi hvor alle skal være like, og ikke stikke seg ut.

Jeg vil anbefale Sondrup på det sterkeste til å ta seg en tur ut i det virkelige Norge, og snakke med noen som møter Rødt og andre sosialistiske partier med noe annet enn trampeklapp.