Fredsprosessen i Tyrkia fortjener vår støtte
Fredsprosessen mellom tyrkere og kurdere har tatt en positiv vending, og denne utviklingen må vi støtte opp om, mener Mohammed Rah, styreleder i Kurdisk studentforening i Norge.
Nyttårsfeiringen til kurdere (Newroz) i år markerte et historisk vendepunkt i kurdernes kamp for demokratisk autonomi i Tyrkia. Dette vendepunktet ble hyllet av 3 millioner kurdere som hadde møtt opp i Diyarbakir for å lytte til et brev som ble lest opp av tyrkiske parlamentarikere fra det pro-kurdiske Fred og Demokrati Partiet (BDP). Titalls millioner av kurdere rundt om i verden fulgte direktesendingen på TV. Brevet var skrevet av selveste Abdullah Øcalan, den fengslede lederen for det Kurdiske Arbeiderparti (PKK).
Abdullah Øcalan som er en av grunnleggerne av det Kurdiske Arbeiderpartiet og har siden dens grunnleggelse i 1978 også vært dens ubeseirede leder. Han blir av flertallet av kurdere i Tyrkia ansett som deres politiske leder og har flere ganger tatt initiativ til å erklære ensidig våpenhvile, første gang i 1993. I løpet av de neste 19 årene har det Kurdiske Arbeiderparti erklært 7 ensidige våpenhviler. Hver gang nektet den tyrkiske staten å inngå i noen form for kompromisser.
Med vendepunktet den 21.mars 2013, som blant kurdere har fått navnet «prosessen for demokratisk frihet og byggingen av et fritt liv» og blant den tyrkiske opinion «fredsprosessen», har Abdullah Øcalan igjen tatt initiativ til å erklære våpenhvile og til og med gå så langt som å be den væpnede vingen til det Kurdiske Arbeiderpartiet, Folkets Forsvarshær (HPG), om å trekke seg ut av tyrkisk territorium og inn til den kurdiske selvstyrte regionen (Kurdistan Regional Government) i nord-Irak.
Det er en del store forskjeller mellom våpenhvilen som ble erklært i mars i år og de som har vært tidligere, den største av disse er at det denne gangen ikke kan bli definert som en ensidig våpenhvile, men en der begge parter (PKK og den tyrkiske staten) har inngått en avtale om en gradvis utvikling av en varig løsning på det kurdiske spørsmålet i Tyrkia. Det er også verdt å merke seg at det internasjonale samfunnet denne gangen er mer inkludert i prosessen enn noen gang tidligere. Dette ble spesielt lagt merke til da de fleste regjeringer i verden, spesielt i vesten, dagen etter opplesningen av brevet til Abdullah Øcalan, hyllet prosessen velkommen.
En annen forskjell er at både det tyrkiske og det kurdiske folk denne gangen har tilgang til informasjon om prosessen og er aktivt med på å utvikle den gjennom deltakelse på «folkemøter» og «fredsmøter» som blir arrangert i ulike provinser i Tyrkia der lokalbefolkninger deltar for å stille spørsmål, få svar og si sine meninger om prosessen. Sivile samfunnsorganisasjoner følger også tett med på prosessen, spesielt er de opptatt av at HPG-militser som trekker seg tilbake ikke blir angrepet av den tyrkiske hæren.
I tillegg til dette er det denne gangen også dannet en kommisjon av «vise mennesker» som består av framtredende personligheter innenfor akademia, politikk, kultur og media som har tillit blant både det tyrkiske og det kurdiske folket. Kommisjonens oppgave er å samle inn ideer og meninger fra folket og informere dem om prosessen. Sluttrapporten til Kommisjonen forventes å bli levert til den tyrkiske regjeringen om kort tid.
Tilbaketrekningen til nord-Irak av HPG-militsene er forventet å ta opp til 3 måneders tid, og er en del av andre stadiet i en fredsprosess med tre stadier; (1) våpenhvile, (2)konstitusjonell reform, og (3) politiske forhandlinger/normalisering. Tilbaketrekningen har kastet ballen over til den tyrkiske regjeringen som nå er forventet å ta skritt i retning av å endre den tyrkiske grunnloven og starte arbeidet for utarbeidelsen av en ny grunnlov som vil være representativ for alle etniske og religiøse grupper i det tyrkiske samfunnet og som vil sikre disses rettigheter, spesielt kurdernes som er den største etniske minoriteten i Tyrkia.
Det er viktig at det internasjonale samfunnet viser sin støtte til fredsprosessen i Tyrkia som har som mål å ende en mer enn 30 år lang blodig konflikt som har kostet minst 50.000 menneskeliv, som har fordrevet millioner av mennesker fra sine hjem og som har ført til at 3000 landsbyer har blitt brent ned.
Ved å støtte fredsprosessen i Tyrkia vil det internasjonale samfunnet også sette press på Tyrkia som da vil være nødt til å ta de nødvendige skrittene som trengs for at prosessen skal utvikle seg i riktig retning. Demokrati i Tyrkia og frihet for det kurdiske folk tjener ikke kun tyrkere og kurdere, men berører og freden og sikkerheten i Midtøsten spesielt og verden generelt.
Som kurdiske studenter i Norge oppfordrer vi spesielt tyrkiske og kurdiske studenter til å stå sammen og støtte opp om prosessen som er under utvikling i Tyrkia. Vi oppfordrer også den norske opinion til å støtte opp om demokratiseringen av Tyrkia og kravet om frihet for kurdere.