Sympati på avveie

I en nyhetsartikkel 2. mai omtalte Universitas [avgangen til den tidligere lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP UiO),](1) Morten Bakke Kristoffersen. Forrige uke ber tidligere SP-leder ved Universitetet i Bergen, Anita Tøien Johansen, oss om å ta selvkritikk for måten vi håndterte saken på.

Kristoffersen trakk seg brått fra sitt verv som SP-leder, to måneder før valgperioden hans var over. I vår artikkel siterer Universitas en e-post fra Kristoffersen, der han forteller at avgangen skyldes sykdom. Videre gjengir vi et intervju med nestlederen i SP, Solveig Figenshou Thoresen, der hun på sin side forteller at Kristoffersen ble oppfordret til å trekke seg fordi samarbeidet i SPs arbeidsutvalg ikke fungerte. Sykemeldingen til Kristoffersen var ifølge Thoresen «helt på siden av avgjørelsen».

Vi omtaler i samme artikkel at Venstrealliansen på det siste studentparlamentsmøtet før lederavgangen uttrykte mistillit mot Kristoffersen på bakgrunn av hans opptreden på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon denne våren, men Thoresen og Truls Aarseth fra Venstrealliansen avviser at dette var den utløsende årsaken til lederavgangen.

Universitas kunne valgt å sensurere Thoresen og Aarseth for våre lesere og lagt lokk på hele saken. Det er åpenbart lite hyggelig for en ung, og attpåtil sykemeldt, studentpolitiker å få brettet ut for offentligheten at ledervervet ikke gikk så godt som planlagt.

Universitas mener likevel at artikkelen er innenfor rammen av det en studentleder må tåle. Lederen for SP UiO er den fremste representanten for 27 000 studenter, og gjennom semesteravgiften betaler studentene SP-lederen 254 000 kroner i året for å representere dem. Når SP-lederen representerer studentene i møte med UiO-ledelsen, Norsk studentorganisasjon, nasjonale politikere og media, ligger det med andre ord en stor porsjon tillit i potten.

Åpenhet og offentlighet rundt hvordan tillitsvalgte bruker denne tilliten, er en forutsetning for at studentdemokratiet skal ha legitimitet blant studentene.

Som et minimum har studentene krav på å vite hvem som til enhver tid representerer dem. Når lederen trekker seg midt i valgperioden under urolige omstendigheter, er det et tegn på at studentdemokratiets tannhjul ikke snurrer som de skal. Studentene fortjener en forklaring på hva som foregår.

Anita Tøien Johansen hevder at Universitas «konstaterer» at avgangen ikke var frivillig. Dette er ifølge Johansen dårlig journalistikk og dårlig presseskikk. Universitas har gjengitt kildene uten å selv konstatere noe som helst om Kristoffersens avgang, og vi kan dermed ikke ta selvkritikk på dette grunnlaget. Selv konstaterer Johansen at den avgåtte lederen «ble presset til å trekke seg av sine politiske motstandere», og hun tegner et bilde der maktkåte studentpolitikere i et spektakulært coup d’etat har kastet SP-lederen til hundene for å karre til seg egne fordeler. Det er veldig fint at Johansen viser symptati med den avgåtte SP-lederen. Det er bare så synd at sympatien sklir ut i svakt funderte anklager i hytt og gevær.