Penger for praten

I Aftenposten 14. april råder kunnskapsminister Kristin Halvorsen ungdom til å velge realfagene, fordi dette er kompetanse samfunnet sårt trenger og næringslivet etterspør. Det har aldri har vært flere som har blitt tatt opp til høyere utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Men dette er bare en del av jobben. Vi måler ikke suksess i ski-VM basert på antall startende, men i resultater og medaljer. Slik må vi måle også her, i resultat og kvalitet. Det er ikke slik at 100 studenter inn er lik 100 kandidater ut, og det sier lite eller ingenting om kvaliteten.

I dag oppretter regjeringen studieplasser på papiret, men gjør lite med infrastrukturen. Problemet er at dagens finansiering av teknologi- og realfagutdanninger ikke dekker kostnadene til nødvendige utstyrsinvesteringer eller vedlikehold av eksisterende utstyr. Disse utdanningene krever laboratorier og annet dyrt utstyr, og blir dyrere per student enn en del andre fagområder. Studieplasser plasseres av Kunnskapsdepartementet i hierarkisk ordnete finansieringskategorier. Vi mener at innplasseringene av de realfaglige studiene ikke speiler de reelle kostnadene. Når regjeringen oppretter nye studieplasser uten å gjøre noe med infrastrukturen, blir resultatet flere studenter per lesesalplass, per laboratorieplass og per vitenskapelig ansatt. Utdanningsinstitusjonene får ikke økonomisk handlingsrom til å tilpasse infrastrukturen til veksten av studenter. De nye studieplassene kan derfor føre til at kvaliteten forringes og frafallet øker.

Tekna Studentene frykter at realfagsatsingen holdes nede fordi regjeringen og lærestedene bygger ut de fagretningene som koster minst. Den beste måten å motbevise dette på er ved å sørge for at teknisk-naturvitenskapelig utdanning finansieres tilstrekkelig, med sterkere insentiver for å opprette flere og bedre studieplasser for å dekke samfunnets behov for arbeidskraft.

Kvantitet er viktig, men ikke for enhver pris, Kristin!