Legg lista høyt

2013 er valgår, og enda viktigere, det er stortingsvalgår. For den optimistiske studentpolitiker betyr det primært én ting – en mulighet til å få staten til å ta det ansvar som tilligger den for studentens ve og vel. Utfordringen for oss ligger i å tale bredt samtidig som vi gjør det med én stemme. Mange er skeptiske. Kan vi virkelig kreve både bedre studiefinansiering, flere studentboliger og permanente sykestipendordninger? Blir det ikke enklere å bare kreve noe av det? Svaret er naturligvis jo, det blir enklere. Men studentene er avhengige av at vi ikke gjør det enkelt for oss selv.

For det er mye å ta tak i. Reell nedgang i studiestøtten i året som kommer er et faktum. Samtidig står tusenvis av studenter i boligkø i Oslo og Akershus hver høst. Et raskt søk på Google viser at uttrykket «fulltidsstudenten» har blitt brukt sjeldnere og sjeldnere de siste årene. Blir drømmen om studenten som bruker den tid det forventes av ham på studiene sine uten å motta støtte hjemmefra, bare fjernere? Enkelte snakker om jobbing som «yrkesrelevant praksis», men det jeg ser er medstudenter som beundringsverdig prøver å få kalenderen til å romme både forelesninger, lesesaltid, jobbtimer og kanskje et verv eller to, samtidig som den beryktede Veggen rykker stadig nærmere. Gjennomsnittsstudenten sliter langt mer med sin psykiske helse enn nordmenn for øvrig. Med bakgrunn i dagens situasjon burde ikke det overraske noen.

Derfor er studentene avhengig av at vi klarer å tenke flere tanker samtidig, og at vi ikke letter på kravene eller setter ned trykket underveis. Sammen både lokalt og nasjonalt skal vi påvirke partienes programmer, vi skal sette dagsorden for valgkampen og vi skal påvirke valget og den kommende regjerings politikk.

Resultatet av høstens valg skal vi leve med i fire år – dette er tiden for å sette seg hårete mål!