Drill baby, drill!

Jeg registrerte at nestleder i SV Blindern, Tine Tång Engevik i årets fjerde utgave av Universitas kritiserte Arbeiderpartiet (Ap) sin programkomite for å gå inn for en konsekvensutredning om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

At Ap endelig tar til fornuften er bra. En konsekvensutredning er kun et politisk vedtak som vil tydeliggjøre de enorme verdiene som ligger under havbunnen. Vi kan derfor spare både tid og kostnader, og like godt sette i gang med boring med det samme. Det er ventet et stort fall i produksjonen på norsk sokkel. Lofoten, Vesterålen og Senja er viktige bidrag til at norsk «oljeøkonomi» får en myk landing. Næringslivet må få god nok tid til å omstille seg til andre eksportsektorer.

Produksjon fra norsk sokkel er mindre klimaskadelig enn annen produksjon i resten av verden. Oljen og gassen som Norge ikke produserer, vil bli erstattet fra andre og mer klimaskadelige kilder. Norsk sokkel har den beste sikkerheten og beredskapen i verden. De eventuelle skadelige konsekvensene ved et utslipp er helt klart til stede, men sannsynlighet multiplisert med konsekvens vil gi et utelukkende positivt resultat for produksjon.

Selv om alle i Norge har fått deltatt i den oljesmurte velstandsøkningen, er det ikke til å legge skjul på at Vestlandet og det sentrale Østlandet har fått en enda større del av «oljekaken». Nord-Norge må også få mulighet til å delta fullt ut i «olje-eventyret», i form av godt betalte arbeidsplasser og ringvirkninger til det lokale næringslivet.

Jeg er teknologi- og klimaoptimist. Det foregår i dag en enorm satsing på fornybare energikilder og teknologi, som vil være svært konkurransedyktig mot fossilt brensel. Klimakrisen kommer til å løse seg, så lenge markedskreftene kommer seg inn på rett spor. Men å totalfrede Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke en markedsbasert løsning. Det er derfor viktig at Norge maksimerer sin produksjon, enn så lenge disse råvarene fremdeles har en positiv økonomisk verdi.