Billig hjelpemiddel: Kronikkforfatterne stiller spørsmål ved det prinsipielle argumentet mot studenters bruk av konsentrasjonspiller. FOTO: UNFOLDED / FLICKR
Billig hjelpemiddel: Kronikkforfatterne stiller spørsmål ved det prinsipielle argumentet mot studenters bruk av konsentrasjonspiller. FOTO: UNFOLDED / FLICKR

En pille for bedre konsentrasjon

Lei av at studietiden går med til Facebook-titting? Ta en pille.

Det ryktes at ADHD-medisinen Ritalin har inntatt Øvre Blindern, og brukes av flere studenter på det harde emnet i forskningsmetode og statistikk på masterstudiet i statsvitenskap. Målet er å prestere bedre og over lengre tid.

Hvorvidt det er hold i ryktene om pillebruk, gjenstår å se. Tilgjengelige undersøkelser viser at det er få norske studenter som bruker konsentrasjonspiller. I en undersøkelse gjennomført av teknologirådet i 2009 ble 600 medisinstudenter spurt om sin bruk, og bare åtte svarte at de hadde brukt slike legemidler. Én av seks rapporterte imidlertid at de visste om noen som hadde brukt dem.

Det er lett å tenke at konsentrasjonspiller er et onde og at tilgangen bør begrenses. Men er det åpenbart at dette er rett konklusjon?

Som alle andre legemidler har Ritalin bivirkninger. Bivirkningene er imidlertid moderate og godt kartlagte – og enkelte av dem, slik som noe vekttap, kan være positive. I Norge vurderer vi det som trygt å gi ut flere millioner dagsdoser i året, mange av dem til barn. Selv om denne praksisen kan være bekymringsverdig, setter den grenser for hvor skadelig det kan være at voksne i blant bruker Ritalin.

Noen innvender at vi ikke bør bruke piller med mindre vi er syke. Men er dette riktig? Mange tar vitaminpiller og barn tar fluortabletter. Er det noe prinsipielt galt ved å bruke kjemi for å bedre konsentrasjonen? Vi bruker allerede koffein til dette formålet, og koffein er mer avhengighetsdannende enn Ritalin. Likevel har ingen så langt tatt til orde for å legge ned SiOs 45 kaffeutsalg. Så hvorfor ikke bruke Ritalin til å styre unna fristelser som Facebook og Twitter, og gjøre oss mer effektive?

Én innsigelse er at dersom vi blir mer effektive, vil arbeidsgiver og studiested heve forventningene. Om så er tilfelle, må vi jobbe mer, og vinningen går opp i spinningen. Vi må imidlertid huske at læring ikke er et nullsumspill. Mer kunnskapsproduksjon gir raskere og bedre løsninger, og dette er et gode. Økt effektivitet skaper også mer fritid. Det er effektivitetsfremmende teknologi som har gitt oss kortere arbeidstid i dag enn vi hadde for 100 år siden.

En annen innsigelse er at konsentrasjonspiller er urettferdige, og gir noen en ufortjent fordel. Ritalin er imidlertid relativt billig (ca. ti kroner per pille), så de fleste har råd, og vi tillater uansett studenter å bruke langt dyrere hjelpemidler, slik som lesebrett og datamaskiner. Ritalin kan også bidra til å rette opp i forskjeller: De heldige studentene, som synes at det er lett å konsentrere seg, trenger ikke Ritalin. Det er de som synes at akademisk arbeid er tungt som får mest ut av pillene.

Selvsagt bør man være varsom. Ritalin, som alle andre legemidler, kan misbrukes. Noen ganger vil imidlertid fordelene veie opp for ulempene, og da er det best – både for den enkelte og for samfunnet som helhet – at konsentrasjonspiller blir tatt i bruk.