I fritt fall

– Hvordan definerer jeg frihet? Frihet er å ha mange alternativer å velge mellom, og de alternativene må være relevante og viktige for deg.

Gunnar C. Aakvaag har forsket på emnet i flere år, og resultatet er boken Frihet – et essay om å leve sitt eget liv. Sosiologen tror vi trenger valgfrihet for å føle oss frie, enten det dreier seg om valg av partner, religion, utdanning eller bosted.

– De sosiale sanksjonene knyttet til å velge noe annet enn majoriteten må ikke være så strenge, og exit-mulighetene må være til stede. En kvinne i et dårlig ekteskap, for eksempel, kan mangle utveier. Da er hun ikke helt fri. Og skal man virkelig være fri, må man med jevne mellomrom skifte partner eller jobb for å rykkes ut av den numne tilstanden som vaner medfører, sier han.

– Hvorfor trenger vi å føle oss frie?

– Hvis man tar fra et menneske friheten, blir det ulykkelig. Man blir psykisk syk. Vi trenger å føle at de vennene vi har valgt, er våre venner, at musikken vi hører på, er vår musikk – at vi lever det livet som vi selv aktivt har valgt å leve.

Frihetens demokratisering

Ifølge Aakvaag har den norske friheten vokst fram de siste 40-50 årene, gjennom en prosess som han kaller frihetens demokratisering. Gjennom oppbyggingen av velferdsstaten, økt toleranse og åpenhet i møte med religion, seksuell legning og utradisjonelle kjønnsroller, og økonomisk vekst, har friheten gått fra å være elitens privilegium til å være et gode som alle nyter av.

– Sosiologenes alternative fortelling har vært at det ikke går så bra som vi tror. Vi har sett på de som faller utenfor, industriarbeiderne på gølvet eller kvinner som sitter fast i tradisjonelle kjønnsroller. Jeg har villet utfordre denne fortellingen.

Aakvag ser det som et paradoks at nordmenn har blitt mye friere de siste 45 årene, men ikke lykkeligere.

– Hvis denne friheten ikke gjør oss noe lykkeligere, hva i all verden skal vi med all friheten da? Det er flere forklaringer på hvorfor det er sånn. Jo flere alternativer du har, jo mer går du glipp av, for eksempel. Abraham ble 175 år og døde mett av dage, men vi kan aldri dø mette av dage, fordi det alltid vil være potensielle identiteter eller opplevelser som vi aldri får realisert. Vi lever i skyggen av alt vi kunne gjort, men aldri får gjort.

Med stor frihet, kommer stort ansvar. Og mennesker skyr ansvar, forklarer Aakvaag. Friheten har også en synkende grensenytte, og jo mer du alt har av den, jo mindre betyr enda mer frihet for deg.

Konturløse studenter

Studietilværelsen viser tydelig hva friheten kan tilby og hvilke vansker den kan by på. Det stadig økende behovet for selvrealisering oppleves for mange unge også som en rekke forventninger som de må leve opp til.

– Du skal bruke friheten din til å nå langt, og kan alltid sammenligne deg med noen som har nådd lengre og gjort det bedre. Utdanningsinstitusjonen tilbyr mye frihet. Studenter er nok Norges frieste gruppe, da de befinner seg i en svært åpen situasjon. Man rykkes løs fra familie og skolegang, men har ikke ennå rukket å bli tauet inn av bolig- og studielån, jobb og sjef og etablert familieliv, sier Aakvaag.

Selv om forventningspresset kan bli tungt, påpeker sosiologen at alternativet er mye verre.

– Å leve i et samfunn hvor det ikke er noe press om selvrealisering, er å leve i et samfunn som ikke gir deg mulighet til å leve det livet du selv vil og intet er verre for moderne mennesker enn det.

Sekstiåtterne ga oss kollektiv frihet. Generasjon X brant for individuell frihet. Hva med dagens unge?

– Dere kan gjøre helt deres egen greie, og det er dere veldig opptatt av. Jeg mener dagens studenter er en frihetsorientert generasjon, men de er litt konturløse. De stiller opp, kommer på forelesning og er flinkiser. Selvrealiseringen er både deres byrde og deres privilegium. Det blir interessant å se hva som blir deres kollektive prosjekt.

Overvåket av sjefen

Studenter er kanskje frie og franke, men en stor svakhet er vår manglende kjøpekraft. Økonomiske muligheter er en sentral forutsetning for friheten i dagens samfunn. I arbeidslivet går ett menneskes frihet på bekostning av det nestes.

– Det minst frie ved vår tilværelse er at vi må selge arbeidskraften vår 47 uker i året. Det er en grunn til at vi kaller den tiden vi ikke er på jobb for fritid. Du blir instruert og overvåket på arbeidsplassen, sier Aakvag.

– Finnes det noen store trusler mot friheten vår?

– Den materielle levestandarden er tett forbundet med vår frihetsfølelse. En økologisk kollaps vil tvinge oss til å senke de standardene, og kanskje vil den true demokratiet. Ellers lever friheten ganske trygt.