Tar debatten: Rektor Ole Petter Ottersen vil ikke sette utdanning og forskning opp i mot hverandre. ARKIVFOTO: Ketil Blom
Tar debatten: Rektor Ole Petter Ottersen vil ikke sette utdanning og forskning opp i mot hverandre. ARKIVFOTO: Ketil Blom

Prioritering ved UiO

På et universitet må forskning og undervisning gå hånd i hånd. Dette er et kjernepunkt for et moderne universitet, og en idé som går tilbake til starten av UiOs 200-årige historie.

Prioritering av utdanning og studiekvalitet er viktig for ethvert ambisiøst universitet. Desto mer langsiktig vi tenker, desto tydeligere ser vi at studiekvalitet er avgjørende. Høy studiekvalitet er en betingelse for god rekruttering og for universitetets omdømme. Og så må vi huske på at dagens studenter blir fremtidens forskere og lærere.

For å tenke langsiktig valgte vi 2020 som tidshorisont i vår strategiplan, Strategi 2020. I arbeidet med denne strategiplanen innså vi at studiekvalitet måtte få stor vekt. Derfor øremerket vi midler for studiekvalitet på budsjettet for 2010. Og det var derfor vi valgte studiekvalitet som overordnet prioritering for vårt jubileumsår, 2011. Så kom internasjonaliseringsåret 2012. Et hovedmål med internasjonaliseringen er å styrke studiekvaliteten, ved å gi studentene nye perspektiver og muligheter for å etablere gode faglige og sosiale nettverk i et internasjonalt akademi. Nå er vi inne i innovasjonsåret der nye og varierte læringsformer blir viktige tema.

En av målsetningene for kvalitetsreformen var å sikre studiekvalitet gjennom større økonomisk handlingsrom til institusjonene. Her har det sviktet. Institusjonene har fått en betydelig vekst i sine budsjetter de siste årene, men denne veksten har stort sett gått med til å dekke økte kostnader og øremerkede oppgaver. Dette var en av hovedkonklusjonene i rapporten fra Handlingsromsutvalget i 2010.

Desto viktigere blir det å skaffe seg et økonomisk handlingsrom på annet vis. Et mål for vårt prosjekt for internt handlingsrom (IHR) er å kanalisere en større andel av vårt totalbudsjett til våre primæroppgaver. Prosjektet gjorde det mulig å overføre 50 millioner kroner fra administrasjon til forskning og utdanning. Midlene er lagt inn i fakultetenes rammer og skal blant annet bidra til å sikre og forbedre studiekvaliteten.

Vi forventer oss ytterligere uttelling fra IHR-prosjektet i årene som kommer. Bevisstheten om dette gjør at vi har kunnet sette oss høye og realistiske mål i vår Årsplan 2013 – 2015. Denne planen er anbefalt lesning. Ett av mange mål er at 75 prosent av alle skoleeksamener (der det er mulig) skal gjennomføres digitalt innen utgangen av 2014. Det juridiske fakultet melder om stor suksess med sitt prøveprosjekt, og flere andre fakulteter er godt i gang med utprøving og planlegging. Årsplanen sier også at alle studieprogrammer skal definere hvordan studentene kan aktiviseres i forskningsbasert utdanning.

Høy studiekvalitet uten solid forskning i bunnen er en umulighet.

Her er vi altså ved kjernepunktet: Universitetet skal gi forskningsbasert utdanning. Det blir derfor feil å sette utdanning og forskning opp mot hverandre. Forskningen er universitetets grunnfjell. Og så skal universitetet bygge eksellente studieprogrammer på dette. Høy studiekvalitet uten solid forskning i bunnen er en umulighet.

Til slutt et poeng som opptar både ansatte og studenter: Én av våre viktigste oppgaver er tilsetting i faste vitenskapelige stillinger. Tradisjonelt har tilsettinger vært basert på innstilling fra en sakkyndig komité. Nå er regelen at det også skal innkalles til prøveforelesning og intervju, med sikte på å vurdere formidling og undervisning. Studentene inviteres til å være med på dette. Undervisning veier i dag tyngre enn for bare noen år siden. Dette ser vi på som en riktig utvikling.