Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Vi satser på forskning

Regjeringen leverer innen forskning, mens Høyres løsninger er gammelt – og dårlig – nytt, mener stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap).

Forskning er viktig for å få ny viten. Det handler om jakten på nye ideer og nye løsninger. Jakten på hvordan verden kan gå framover. Forestillingen om at mennesket kan påvirke sin egen hverdag og styre samfunnsutviklingen er grunnlaget for vårt moderne samfunn. Dette er opplysningstidens idé og modernitetens grunntanke. Troen på ny viten og vitenskapsbaserte beslutninger er grunnleggende for Arbeiderpartiet.

Derfor satser vi på forskning. Veksten i statsbudsjettet til forskning har siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 vokst 2,5 ganger mer enn budsjettet som helhet. Realveksten i statsbudsjettet er på 12,5 prosent, mens forskningsinnsatsen har økt med hele 32 prosent siden vi tok over. Dessuten har det offentliges forskningsinnsats økt fra 0,8 prosent i 2005 til 0,92 prosent i dag. Vi er dermed på god vei til å nå målet om at det offentlige skal bruke én prosent av BNP til forskning. Slik satsing har gitt og vil gi ny viten og samfunnsmessige gevinster.

Høyre sier de har nye ideer og løsninger. Men deres ideer virker tvert imot å være gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer. Når de sier de skal «satse på forskning» så har de to hovedtiltak: Å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og gjeninnføre forskningsfondet. Hva er det som er nytt i dette?

Ulempen med forskningsfond er at budsjettet baseres på avkastning, noe som er lite forutsigbart. Med et slikt opplegg må regjering og Storting hvert år vedta hvor stor andel av Statens pensjonsfond som skal øremerkes forskning for å holde en reell videreføring. Regjeringen velger isteden å videreføre avkastningen fra Forskningsfondet som ordinære bevilgninger som automatisk blir pris- og lønnsjustert hvert år. På den måten er man sikret at midlene ikke mister «verdi» som følge av lønns- og prisstigning.

Regjeringen mener det er mer fornuftig at bruken av offentlige midler på forskning skal være basert på faglige prioriteringer, ikke på hvilke institusjoner som får gaver fra privatpersoner.

Gaveforsterkningsordningen forsterker gaver fra private med offentlige midler. Ordningen fremstilles ofte som et sentralt virkemiddel for å øke næringslivets forskningsinnsats. Erfaringen viser derimot at ønsket effekt langt fra var så stor som håpet. Regjeringen ønsker at private skal gi gaver til forskning. Det kan de fritt gjøre, og det gjør de. Men regjeringen mener det er mer fornuftig at bruken av offentlige midler på forskning skal være basert på faglige prioriteringer, ikke ut fra hvilke institusjoner som får gaver fra privatpersoner. Vi satser bedre. Blant annet har vi økt budsjettene for Fri prosjektstøtte.

Satsing på forskning gir resultater. Vi ser et stadig økende antall avlagte doktorgrader, økt publisering, sitering og internasjonalt samforfatterskap, økt internasjonal deltakelse og flere kvinner i forskningen. Det er mange smakebiter på viktig og god forskning. Flerfaseteknologien har spart oljebransjen for flere hundre milliarder kroner og er tatt i bruk av oljeselskaper over hele verden. Norge er ledende i verdenssammenheng på forskning innen seneffekter etter kreftbehandling. Og senteret for molekylærbiologi og nevrovitenskap har som mål å ta en ledende rolle i forskningen på å forhindre nevrologiske sykdommer og aldring av hjernen.

Arbeiderpartiet har som mål at Norge skal være et av verdens sterkeste kunnskapssamfunn med bedrifter og forskning i verdensledende posisjoner på de områdene vi har folk og fortrinn. Det har Norge gode forutsetninger for å få til, gjennom en robust økonomi, konkurransedyktig innovativ arbeidskraft og forskningssatsingen i budsjettet. Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for Norge. Kunnskap tar Norge videre.