Matematikk og fornybarhet

I et innlegg i Universitas 9. mai går Sara Marie Blichner til angrep på Matematisk institutt for manglende satsing på fornybar energi og bærekraftig utvikling. Som hun ganske riktig skriver, er matematikk et «viktig verktøy i alle realfag og dermed en selvskreven ingrediens innen forskning på fornybar energi og bærekraftig utvikling». Matematikere kan imidlertid ikke løse disse problemene alene; de må samarbeide med fysikere, kjemikere, meteorologer, oseanografer, biologer og andre for å finne frem til gode modeller og et sikkert datagrunnlag, og de må samarbeide med informatikere om programkode og databehandling. I denne prosessen er det som regel naturviterne som har lederrollen, rett og slett fordi det er modelleringsprosessen som er viktigst- er de grunnleggende modellene gale, spiller det ingen rolle hvor sofistikerte matematiske metoder man bruker, eller hvor mange linjer med programkode man har.

Et studium i matematiske fag gir kunnskaper og ferdigheter som kan brukes i alle former for miljøarbeid, men disse kunnskapene må kombineres med kjennskap til andre fag for virkelig å komme til nytte. Studenter som tar sikte på å arbeide med miljøproblemer, bør derfor supplere matematikkursene med relevante kurs på andre fagområder. Ønsker man å skrive en miljørettet masteroppgave ved Matematisk institutt, er det gode muligheter innenfor både matematikk, mekanikk og statistikk, og det finnes mange eksempler på slike prosjekter allerede, f.eks. innen klimastatistikk, bølgekraft og transport av forurensning. Gruppen i fluidmekanikk er i ferd med å intensivere satsingen på bølgeenergi og offshore vindturbiner, og deltar også aktivt i konkurranse «Blå energi» rettet mot elever i videregående skole. Instituttet er dessuten bredt engasjert i en tverrfaglig satsing på «Life Science».

Blichner har sikkert rett i at instituttet kunne ha profilert disse mulighetene bedre. Alle bachelorprogrammer ved MN-fakultetet skal nå gjennomgås på nytt, og i den prosessen vil vi forsøke å få til en bedre presentasjon av de mulighetene som utdanningene gir. Det ville imidlertid være galt å profilere matematikkprogrammene som rene miljøprogram – de kommer til å forbli brede metodeutdanninger som gir kunnskaper og ferdigheter som kan brukes på mange områder, deriblant diverse former for miljøarbeid. I forlengelsen av denne prosessen vil det være naturlig også å se på presentasjonen av masterprogrammene og forskningsvirksomheten.