En nødvendig investering

I forrige ukes utgave skrev Universitas’ Jørgen Brynhildsvoll om nullkronerslønna til formanden av Det Norske Studentersamfund. Og han har rett i mange ting. Formandskapet har utviklet seg til å bli en fulltidsjobb med plikter og ansvar langt ut over mange av de lønnede studentvervene i Oslo, men uten at det har fulgt med noen form for kompensasjon. Vi har i lang tid forsøkt å få til en ordning med studiepoengskompensasjon for tyngre frivillige verv, men denne løsningen har ikke vært ønskelig av Universitetet.

Som det Brynhildsvoll omtaler som en gammel traver, så er jeg blant de som mener at frivilligheten er et gode i seg selv. Samtidig er jeg pragmatisk nok til å se et regnestykke som ikke går opp. Frivillighet er et begrep som bygger på engasjement, ikke på personlig offer og konkurs. Der økonomien går i veien for engasjement, må det kompenseres for å være levedyktig. For å få de beste, er man nødt til å også gjøre stillingen tilgjengelig for alle. Det er ikke snakk om fete lederlønninger for å tiltrekker seg CV-broilere, men organisasjonens investering i en god ledelse.

Når Det Norske Studentersamfund innkaller alle medlemmer til generalforsamling 2. juni, skal Hovedstyrets forslag om å åpne for honorering av formand, viceformand og økonomiansvarlig stemmes over. Går forslaget igjennom, vil forslaget gå videre til Velferdstinget. Med ekstra semesteravgiftskroner i lomma, bør det finnes rom for å sikre at formanden som skal lede Det Norske Studentersamfund gjennom sitt 200års jubileum virkelig kan bruke all tid og ressurser på å vise frem Student-Oslo, og ikke på å skrape sammen studiepoeng i AST1010.