Er du vaksinert?

Snart er eksamenstiden forbi, med ferdig utdannete studenter som er klare for arbeidslivet. Vi ønsker oss ulike jobber mens vi studerer, vi drømmer om hvordan vi skal bidra til samfunnet og vår egen selvrealisering. Og vi bekymrer oss litt for om jobben vi får ikke er den store drømmejobben. Men noe vi kanskje tenker for lite på er hvordan det skal være på jobben. Kommer du til å bli møtt med fast jobb, økonomisk trygghet og gode arbeidsvilkår?

Mange tenker at dårlige arbeidsvilkår kun angår stuepiker eller nordsjødykkere. Og mens saksbehandlere, lærere og konsulenter blir forskånet fra de mest helsefarlige aspektene ved arbeidslivet blir Arbeidsmiljøloven også brutt for oss med høyere utdannelse. Vi kan også oppleve utrygghet og å ikke få skikkelig betalt for det arbeidet vi gjør.

Problem nummer en for mange nyutdannete er å få en fast jobb. 202.000 arbeidstakere er midlertidig ansatt i Norge, blant dem mange akademikere. Staten er paradoksalt nok en versting, med mindre beskyttelse mot midlertidige ansettelser enn i resten av arbeidslivet. Tjenestemannsloven og dårlig praksis gjør at man for eksempel i departementer kan bli sent fra midlertidig stilling til midlertidig stilling. I akademia er det enda verre – gjennomsnittsalderen for å få sin første faste ansettelse er 43 år. Blant journalister mangler 20 % fast jobb, over det dobbelte blant unge under 30 år. De såkalte «drømmejobbene» har ofte de verste arbeidsvilkårene.

Det er unge som sliter mest for å få fast jobb. Akkurat i den perioden av livet hvor vi trenger den økonomiske tryggheten fast jobb gir aller mest. Når vi skal ta opp lån, kjøpe bolig, kanskje stifte familie etter hvert. Banken blir ikke imponert over seksmånederskontrakten din.

Midlertidige ansatte har også mindre innflytelse på arbeidsplassen enn fast ansatte. Mange opplever å være i en evig prøvetid der man må prestere maks hele tiden, og tør ikke å si fra hvis det er problemer. For hvilke konsekvenser kan det få, når vikariatet ditt løper ut og du trenger ny kontrakt?

Akademikere blir også ofte utsatt for et sterkt press for å jobbe mye ubetalt overtid. Man blir tilbudt kontrakter der det står at du har en særlig uavhengig stilling, og derfor er unntatt fra lovbestemmelsene om overtid. I Sverige jobber fire av ti nyutdannete akademikere ubetalt overtid. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge. For det kan høres stas ut med en fri stilling. Men er jobben din egentlig «særlig uavhengig» hvis du stadig får pålegg om arbeidsoppgaver som går utover fritiden din?

Det handler om maktforholdene på jobb. Om sjefen har for mye makt, og du ikke får de rettighetene du har krav på. Men det fine med en dårlig maktbalanse er at man kan gjøre noe med det. Ved å si fra. Ved å være med i en fagforening og stå solidarisk sammen med kollegaene sine. Ved å ta opp kampen når du eller noen andre får dårligere arbeidsvilkår enn dere skal ha. For mennesker med høyere utdanning bør ha svært gode forutsetninger for å sammen skape et bedre arbeidsliv. Men da må vi åpne øynene og innse at vi ikke er hevet over dårlig behandling, og at vi ikke er hevet over felles solidaritet. Høyere utdanning er ingen vaksine mot dårlige arbeidsvilkår.