De minste i SiO

I dag var Nina på jobb i barnehagen igjen, etter noen få dagers sykefravær. Barna strålte allerede da de så bilen hennes. – Et halvt år til, sa hun, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten ungene …

Jeg vet at ungene vil klare seg dårligere uten Nina. Hun jobber som kjøkkenassistent i Studentbarnehagene og har laget mat til 55 barn hver dag siden jeg selv gikk i barnehagen. Det skinner i stearinlys i kjøkkenvinduet på mørke vintermorgener, Nina vet at ettåringene spiser ekstra mye når hun lager blomkålsuppe, hun møter foreldre og smårollinger med et smil og glade ord når mamma skal på jobben og de små skal være hjemmefra hele dagen.

Hun lager god, sunn, variert og næringsrik mat til små kropper og hjerner som skal vokse og utvikle seg, som skal lære at det går an å spise annen mat enn Nestlés eller mammas og pappas, lære å forsyne seg, vente på tur og sitte samlet rundt bordet med et felles måltid. Det er et ekte menneske som lager maten, den kommer ikke på traller av stål eller i matboks hjemmefra. Den er lik for alle barna, også for de som har foreldre som ikke makter noe særlig på matpakkefronten eller ved grytene etter en lang dag.

Mat er viktig. Trygghet og omsorg også. Nina gir barna begge deler. Og om et halvt år vet hun ikke hva hun skal gjøre uten ungene.

SiO har vedtatt at kjøkkenassistentene i Studentbarnehagene skal spares bort. De bør tenke seg om én gang til før de river ut en del av grunnmuren i Studentbarnehagene.