Angriper lik rett til utdanning

Knut Røli, Leder

FrPs Mette Hanekamhaug tar til orde for å overlate Lånekassens oppgaver til private banker fordi hun mener kundeservicen er for dårlig. Diagnosen har mye for seg, men resepten er feil.

Alle er sikkert enige om at det bør være mulig å nå fram på telefonen til en av våre viktigste låneinstitusjoner, Lånekassen. Det er en utfordring Lånekassen jobber med hele tida, likevel hender det altså at kvaliteten er for dårlig. Men å legge ned Lånekassen er ikke noe svar.

Lånekassen er det viktigste virkemiddelet i kampen for lik rett til utdanning i Norge, og vi bør være stolte av den.

For den enkelte student vil vel prisen være det viktigste argumentet. Ingen annen bank ville kunne gi rentefrihet i studietida uten å regne inn tapet i den renta banken må ta på hele lånets løpetid. Med andre ord; renta ville gått mye opp, eller man måtte ha betalt rente i studietida.

Bankalternativet har vært vurdert en rekke ganger, og ble senest omtalt i Stortingsmelding nr 12. av 2003, der man konkluderer med at dette ikke vil være lønnsomt sett opp mot de kostnader og risiki som modellen innebærer. Lånekassen driver masseforvaltning etter politisk vedtatte lover og forskrifter, og har heller ingen krav til at utlånsvirksomheten skal lønne seg, slik private banker har. For de yngste kundegruppene vil det dessuten kunne medføre en ekstra belastning å skulle navigere i en jungel av tilbud fra private banker.

Den viktigste grunnen til at Lånekassen sliter med kundeservice er at den er underbemannet. Private banker bruker en mye større andel av budsjettene sine til å drive seg selv. Ifølge Finansnæringens hovedorganisasjons tall bruker bankene omtrent én prosent av forvaltningskapitalen sin på å drive seg selv. Disse kostnadene er det bankenes kunder som betaler, men Lånekassen bruker bare omtrent en fjerdedel av dette, det vil si 0,25 prosent.

Lånekassen har omtrent 900 000 kunder og litt over tre hundre ansatte. Det sier seg selv at det dessverre blir kø. Hanekamhaug og Frp burde heller jobbe for å øke Lånekassens driftsbudsjett slik at det blir nok folk til å gi alle de 900 000 den servicen de fortjener.