ILLUSTRASJON:ØYVIND HOVLAND

In the ghetto?

Publisert Sist oppdatert

Det advares mot ghettotilstander i Norge. VG skriver at vi i 2040 kan vi ha oppimot 50 prosent innvandrere i Oslo, informasjonen kommer fram i en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Innvandrerrapporten er nok et eksempel på at forskning kan bli misbrukt både av media og politikere.

Politikere og aviser har kastet seg over statistikken, og vridd og vendt på den til de får brukt den akkurat som de vil. Avisenes leserjakt og politikernes evige trang til å kritisere hverandre må tilfredstilles.

Ordet ghetto gir assosiasjoner til en gruppe mennesker avstengt fra resten av samfunnet. Når VG da går ut med eksperter som advarer mot ghettotilstander er det sterkt misvisende.

Ifølge SSB er svensker blant den største gruppen innvandrere til Oslo og Norge for øvrig. Syv av ti innvandrere i 2010 var også europeere, i følge SSB. De aller fleste av disse klarer å finne seg til rette i det norske arbeidsmarkedet, og da også i det norske samfunnet generelt.

Rapporten er tolket feil i de fleste medier. Barn født i Norge av innvandrerforeldre er også medregnet som innvandrere i avisene. Barn med norsk pass, norsk språk og norsk skolegang, der de aller fleste klarer å integreres i Norge uten problem. Et eksempel er de 64 prosentene av norskfødte kvinner mellom 20 og 24 år med indiske foreldre som tok høyere utdanning i 2009. Det er en høyere andel enn de etnisk norske på landsbasis.

Hvis foreldrene dine innvandret til Norge, og du ble født her, blir du satt i samme bås som en som kommer til Norge i 2030. Det er dermed ikke sagt at det er negativt å være innvandrer. Det er en bra ting å ta inn innvandrere til Norge.

Du trenger ikke lenger være bleik for å være norsk.

De som sier seg uenig, vil kritisere innvandrerveksten og ser mørkt på fremtiden, bør tenke seg om to ganger. Vi lever i en stadig mer globalisert verden, og nasjonalfølelsen kan ikke være statisk. Det er ikke lenger slik at alle går i bunad på 17. mai, og spiser poteter til hvert måltid. Norges nasjonale identitet er, som i alle andre land, i endring. Du trenger ikke lenger være bleik for å være norsk.

Det er lenge til 2040, og det er lenge siden 1970. Bare tenk tilbake på hvordan det norske samfunnet var på 70-tallet. I 1970 var det ulovlig å være homofil, og ingen hadde mobil, PC eller internett.

I dag er vi mye mer tolerante til det som er ukjent og annerledes for mange. Internett og medier generelt har bidratt til å globalisere samfunnet. Homofile kan gifte seg, og fremmedfrykten har dempet seg de siste 30 årene.

Derfor må vi prøve å se hvordan Norge skal se ut om 30 år. I 2040 kommer vi ikke til å ha det samme synet på samfunnet som vi har i dag. Akkurat som at vi ser på samfunnet med helt andre øyne enn vi gjorde på 70-tallet.

Selv om Norge er et av verdens rikeste land, og har blant verdens laveste arbeidsledighet, bobler det opp frykt for at økt innvandring skal føre til et ubalansert jobbmarked og økte offentlige utgifter. Selv om man kan si mye positivt om innvandrere; som for eksempel at vi får nye impulser, kulturelt mangfold og mer arbeidskraft, kan ikke kostnadene ignoreres. Mange innvandrere flykter fra krig og elendighet, og har sjelden verken formell utdanning eller noe kunnskap om norsk språk eller kultur. Det koster å lære opp, utdanne og integrere.

Men å ta inn innvandrere skal ikke være noe vi tjener på. Det skal ikke være big business. Man kan ikke slutte å slippe inn mennesker med annen nasjonalitet fordi det koster penger, og det er heller ikke bare på grunn av det kulturelle mangfoldet at vi slipper inn utlendinger i landet vårt. Norge har et ansvar i verden. Som en del av verdenssamfunnet, og som et land som plikter seg å følge menneskerettighetene har vi et ansvar og en plikt til å hjelpe de som er svakere stilt enn oss selv.

Men det er ikke bare de svake vi skal slippe inn. Norge nyter også godt av utenlandsk kompetanse i et arbeidsmarked som har behov for arbeidskraft. Arbeidsinnvandrere stjeler ikke nordmenns jobber, men metter heller sulten til et arbeidsmarked som trenger folk.

Det at Norge tilbyr hjelp til flyktninger kan være en del av vår nasjonale stolthet. Vi kan få inn nye impulser, en mer fargerik kultur og samtidig opprettholde vår rolle i verdenssamfunnet. Norge er i endring. Vi velger allerede sushi fremfor smalahove.

Powered by Labrador CMS