Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl

Forrige helg besluttet Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) at solidaritet ikke er noe vi skal bry oss med i vår organisasjon – ikke med en eneste fotnote engang. Det er norske studenter i vår lokale krets vi skal ta vare på.

Det er langt på vei rett, men da VTOA utmeislet sitt politiske grunndokument, var det kun Venstrealliansen og Sosialdemokratene blant de stemmeberettigede som også kunne tenke seg noen ord om å se opp fra navleloa. Et politisk grunndokument skal gjenspeile en organisasjons visjoner, verdier, holdninger og meninger langs en rekke temaer. Det er på en måte organisasjonens personlighet. At et norsk velferdsting, som forvalter verdens ypperste studentvelferd, ikke ønsker å skue ut i verden og holde seg orientert om andre studenters ofte brutale hverdag, er for Venstrealliansen en skam.

«Det er ikke vår oppgave, det vil ta for mye tid», var omkvedet i debatten. Videre ble det argumentert med at solidaritet er så selvsagt, så innarbeidet at det kommer rennende av seg selv. En kan lure på historiekunnskapen til den enkelte representant. Og hvor mye tid vil det ta å for eksempel vise colombianske studentaktivister at norske studenter synes det er litt vanskelig å høre at de slaktes ned av militære makter?

Det var også noen som mente at solidaritetsaspektet ble ivaretatt i arbeidsprogrammet, som også ble vedtatt samme helg. Arbeidsprogrammet viser i motsetning til politisk grunndokument hva som konkret skal arbeides med. Informasjonsarbeid om de famøse SAIH-tierne ble vedtatt her. Og vips, trengte vi ikke solidaritet som overordnet politikk. Mangelen på kontinuitet og sammenheng er til å flire av.

Debatten om solidaritet var bare ett av flere punkter Venstrealliansen stilte seg opp mot flertallet på, men grunntonen i argumentene klinger over hele fjøla: «Det er ikke vår oppgave, og for øvrig kommer det av seg selv». Men vi og Vømmøl kjenner våre pappenheimer. Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl!