Rom for alle – på dass?

Kommunalminister Liv Signe Navarsete har foreslått at 80 av studentboligene skal få unntak fra kravene til tilgjengelighet i Teknisk forskrift (TEK10). Norsk Studentorganisasjon (NSO) betegner det som en studentseier. Vel – det er i hvert fall ikke en seier for funksjonshemmede studenter.

Likeverd handler om muligheten til å delta på lik linje med alle andre. Det si å kunne delta i undervisning og andre faglige aktiviteter, men også å kunne delta sosialt. Mye av det sosiale livet, særlig i starten av studietiden, foregår på studentbyene. Tilgjengelige studentboliger handler ikke bare om at rullestolbrukende studenter skal ha et passende sted å bo, det handler også om at de skal kunne besøke studiekamerater.

Det blir hevdet at unntaket sikrer en såkalt besøksstandard, altså at det blir mulig for rullestolbrukere å besøke venner som bor på studentboliger. Unge funksjonshemmede oppfatter det ikke slik. Det gis blant annet unntak fra kravet om at inngangspartiet og rom for varige opphold i boenheten skal være tilgjengelig. Riktignok skal fellesområder være tilgjengelige, men det er stort sett boligtyper hvor fire eller flere deler stue og kjøkken at fellesområder finnes. I blant andre dubletter, par- og familieleiligheter finnes det ingen fellesområder. I disse boligene blir besøkstoalettet derfor det eneste rommet i etasjen som er tilgjengelig. I så fall er det neppe særlig fristene for rullestolbrukende studenter å komme på besøk.

I argumentasjonen for unntaket har NSO hevdet at tilgjengelighetskravene øker byggekostnadene med 150 000 pr boenhet. Dette tallet er misvisende. Tallet kommer fra en rapport hvor alle kostnadene med å følge TEK10 summeres opp, i hovedsak energieffektivitet og heis. Begge disse kravene blir stående, tross unntaket. De tilgjengelighetskravene som studentboligene kan få unntak fra, står kun for en liten del av de ekstrakostnadene som TEK10 medfører.

Bygging av studentboliger er subsidiert av staten. Når kostnadene øker som følge av statlige krav om energieffektivisering og heis, burde studentorganisasjonene jobbe for å øke kostnadsrammen. I stedet valgte de å jobbe for et unntak fra en liten del av forskriften, et unntak som reduserer funksjonshemmede studenters mulighet til å delta aktivt i studentmiljøet.