Dropp subsidiert tannhelse

I Universitas før jul tar en rekke personer til orde for at tannhelsetilbudet for studenter må bli langt billigere, for eksempel ved at tjenesten legges under det offentlige helsetilbudet. Det er kanskje ikke populært å gå imot dette, men for egen del vil jeg si at jeg synes det er en dårlig idé.

Man må gå vekk fra tanken om at studenter er en svak gruppe. Disse utgjør landets skarpeste hoder, og skal formodentlig bekle noen av de høyeste posisjonene vi har. Da er det ikke for mye forlangt å forvente at de klarer å passe på tannhelsen ved å rense tennene og tenke over kostholdet. I motsetning til en rekke andre kroppslige problemer, er det ikke vanskelig å forebygge hull i tennene. Det er rimelig å stole på at mennesker som kan ta en bachelorgrad kan ta ansvar for egen tannpuss.

Nei, det er ikke særlig lukrativt å være student, og mange har dårlig råd. Men det er ikke verre enn å droppe noen pils og kanskje tenke over forbruket for å finansiere en tannlegetime. Dessuten er tannhelsesektoren en sektor som er eksponert for konkurranse på pris – etter å ha søkt litt opp på nett og sett på tilbudsordninger som Groupon, har jeg funnet flere tannleger som tilbyr timer med 70-80 prosent avslag.

Å putte enda en del av helsetilbudet under offentlig styre er en oppskrift på mer kø og svekket motivasjon til å ta vare på tennene. Gratisgoder fører som regel til overforbruk og mindre fokus på kvaliteten i tilbudet. I tillegg vil det vri dagens ordninger over fra de som har størst problemer og over til folk som bør betale selv.

Man kan kanskje argumentere for at mer grunnleggende samfunnsverdier tilsier en omfordeling til dem med dårlig råd, som studenter. Dette er ikke et spesielt sterkt argument. For det første er jeg direkte uenig i en rettferdighetsoppfatning der materiell likhet er sentralt, siden den ikke tar hensyn til hvordan man får et gode eller hva man har gjort for å fortjene det.

For det andre mener jeg at hensynet til omfordeling av tannhelsetjenester ikke veier spesielt tungt for studenter. Statistisk sett vil studenter tjene godt senere i arbeidslivet sammenlignet med andre, slik at en allerede begunstiget og heldig gruppe vil få enda gunstigere vilkår – med kanskje dårligere total fordelingsvirkning som resultat. Jeg vil heller prioritere velferdstilbud til barnevernsbarn og narkomane. For det tredje vil tannhelse sjelden utgjøre et stort folkehelseproblem generelt, bl.a. fordi tannplager sjelden er smittsomt.

«Billigere velferdsgoder» er heller ikke gratis. Noen må betale for dem. Skatt er i høyeste grad en betaling. Beregninger som er gjort om kostnader for tannhelse, antyder at det vil koste det offentlige rundt 4 milliarder kroner årlig å legge tannlegetjenestene under det ordinære helsevesenet. Til sammenligning er Lånekassens utbetalinger til stipender, før omgjøring av lån til stipend, på rundt 3 milliarder kroner i året. I tillegg må vi anta at forbruket vil øke og at konkurransen svekkes. Hvis du mener tannlegetjenester er dyre i dag, bare vent og se hvor dyrt det blir når det skal bli billigere.