Forvirring blant mammutvokterne?

Masterstudentene i statsvitenskap Sterri, Rasmussen, Stoltenberg og Wig viser i sitt svar på vårt innlegg «Mammut til besvær» at deres kunnskap om faget Internasjonale relasjoner (IR) ikke holder mål. Det er synd at Sterri med flere bruker spalteplass på intetsigende retoriske poenger uten å fremme saklige motargumenter. Hvor ble det av debatten?

Vi savner et bredere fagtilbud og sterkere ekspertise innenfor studiet internasjonal politikk på Institutt for statsvitenskap (ISV). At internasjonale relasjoner handler om mer enn det som tilbys ved dagens ISV innser man ved å lese de mest anerkjente tidsskriftene innen IR, som for eksempel International Studies Quarterly, European Journal of International Relations og International Organization.

Vi mener på ingen måte, slik Sterri med flere påstår, «at internasjonale relasjoner ikke kan studeres på en tilfredsstillende måte innenfor statsvitenskapens rammer». Som vi skrev sist, mener vi tvert imot at statsvitenskapelige teorier og verktøy er svært nyttige i analyser av internasjonale relasjoner. Vi har heller aldri hatt til hensikt å kritisere ISV sin kompetanse på metode. Metodekompetansen er utmerket, og gir et godt grunnlag for analyser av det internasjonale. Men selv om du kan studere krig med samme kvantitative metoder som brukes til å forstå hjerteinfarkt, vil analysen kun gi svar på deler av helheten. En statsviter, økonom, antropolog eller jurist gir ulike analyser av krig, og det er av stor verdi for selve studieobjektet. En total avvisning av dette står fortsatt ubegrunnet.

ISV har allerede innsett at noen fagfelt fortjener særlig fokus gjennom spesialiserte studieprogram; de tverrfaglige bachelorgradene i internasjonale og europeiske studier, samt mastergraden i freds- og konfliktstudier viser potensialet for utvikling av ekspertise på IR. Det er synd at Sterri med flere ser ut til å ignorere det faktum at flere dyktige studenter ser seg nødt til å studere IR utenfor UiO etter endt bachelor. Dette er et tap for videre utvikling av et akademisk miljø for studier av det internasjonale på Norges ledende universitet. Hvorfor skal vi ikke sammenlikne oss med anerkjente universiteter? Skal ikke UiO «søke etter stjernene»?

Gjennom at nye generasjoner utfordrer framfor å forsvare det bestående, sikrer vi stadig relevant kunnskap. Det er de tilpasningsdyktige ideene som overlever vitenskapens evolusjonære prosess, ikke de ideene som reproduserer det bestående.