Tullball om statsvitenskap

Debattredaktør i Universitas, Magnus Lysberg, kunne neppe tatt mer feil i sin kritikk av Institutt for statsvitenskap (ISV). Lysberg ønsker et mer moderne ISV hvor oppsplittelser av faget ses som et mål i seg selv, og det hele krydres av en god dose konspirasjonsteori.

Til dette har vi fire innvendinger. Først, det blir ikke mer, men mindre tverrfaglighet av faglig oppsplitting. At det å skulle studere forholdet mellom stater er uavhengig av forhold innenfor den enkelte stat, er synspunkter som bør forlates – og det raskt. For å belyse komplekse sosiale fenomener er bredde en forutsetning. At denne bredden skulle skapes ved oppsplitting er det vanskelig å se grunnen til. Det er også langt fra moderne, slik Lysberg ser ut til å tro.

For det andre så er det ikke forskjell på hvilke verktøy og teorier en forsker bør bruke for å studere Rakkestad og Rwanda. Casestudier og regresjonsanalyser er verktøy en forsker bør ha i bagasjen uansett hvilket sted eller hvilken tid hun reiser i. Statsvitenskapelige teorier har med hell blitt brukt til å forklare fenomener av så ulik art som folkemord og folkeavstemminger. Utfordringen ligger vel kanskje først og fremst hos forskeren selv som må overkomme både språklige og kulturelle barrierer.

Ellers er det dumt å blande etterspørsel med relevans. At andre institusjoner tilbyr mastergrader i internasjonale studier sier noe om etterspørselen etter slike studier. Det er derimot en dårlig indikator på om det bør tilbys på Institutt for statsvitenskap ved UiO. Mediadesign er in. Skal vi opprette en master i det også, Lysberg?

Det må også være lov å etterspørre en viss redelighet, selv i en sleivete kommentarartikkel. Lysberg beskylder professorene på statsvitenskap for å jobbe mot PECOS. Dette er en grov faktafeil. PECOS’ problemer skyldes i all hovedsak at det har blitt drevet på professorers overtid og UiOs tungrodde, byråkratiske system. Instituttleder Østerud har alltid vært tilhenger av programmet, og det har vært gjort en særskilt innsats for å forsøke å redde det ved hver korsvei. Er dette kun et spill for galleriet? Hvem står i så fall bak den hemmelige konspirasjonen, Lysberg?

«Statsviterne på UiO er i ferd med å gjøre seg selv irrelevante», konkluderer Lysberg. Men hvem er det vi gjør oss irrelevante for? I en tid med økende etterspørsel etter studiet og en ung og dyktig stipendiatstab lurer vi på hvilken tid Lysberg befinner seg i, siden han henviser ISV til museum.