Broderånd og dannelse

«Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer», åpner Studentersamfundets formålsparagraf. Og når vi i Kulturutvalget utbrer åndsdannelse gjøres det efter følgende motto av Goethe: «Forøvrig hater jeg alt som bare belærer meg uten å øke eller umiddelbart stimulere min virketrang.»

Tre ganger ukentlig inviterer Kulturutvalget til debatter og foredrag, og det er betimelig å spørre seg hva femti ubetalte studenter kan bidra med i den offentlige debatten. Hva får en student som har mer enn nok med studier til å gå med plakater hver uke, bære stoler, ringe paneldeltagere og få kjeft hver gang man må avlyse på grunn av en foredragsholders ubeleilige sykdom?

Vi har tradisjoner for at studenter engasjerer seg i politiske spørsmål, men man har lenge klaget over at det er en stund siden 1968, og at vi i dag snarere er en uformelig studentmasse, fremfor et kritisk korrektiv til samfunnet. Mon tro om det ikke har skjedd noe den siste tiden?

Da sjokket etter 22. juli fortsatt hang over oss, stablet Kulturutvalget debatten «Velferdsstaten og integreringen» på bena. Vi ville diskutere noen av de viktige innvandrings-spørsmålene, med utgangspunkt i Brockmannutvalgets rapport, uten å gjøre det på ABBs premisser. Over 350 mennesker møtte opp. Like etter arrangerte vi en debatt med alle ordførerkandidatene i en fullsatt storsal. Flere foredrag har konsentrert seg om henholdsvis den kommende energikrisen og det minkende og truede artsmangfoldet, for ikke å snakke om en gjennomgang av utviklingen i Russland siden Sovjets fall. Vi har hatt debatt om sentrumspartienes kollaps, Natos misbruk av R2P og snart semesterets høydepunkt: En folkefiende. En av Norges mest kontroversielle personer, som vi offentliggjør navnet på uken før, besøker oss. Og ja, det er av og for studenter. Men slapp av. Kjendisene, som debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, i sin tid kritiserte oss for å invitere, er selvsagt invitert i år også: Noam Chomsky, John Pilger, Johan Galtung, Hans Blix og Lawrence Krauss.

Studentengasjementet er med andre ord i dag til stede, men i en sunnere form: Det er ikke delt inn partipolitisk, men er et engasjement delt av frimodige, nysgjerrige studenter som er ute etter å utbre åndsdannelse fordi det øker vår virketrang.