Fra Universitas utg. 26, 2011

Spørsmålet gjaldt «kulturfascisme»

Publisert Sist oppdatert

I sitt fyldige tilsvar i forrige ukes Universitas gjør Bern Hagtvet meg oppmerksom på egenprodusert litteratur om fascisme. Nå gjaldt det imidlertid ikke hans syn på «fascisme» som sådan. Jeg etterspurte en definisjon av et annet begrep, nemlig «kulturfascisme» som Hagtvet benyttet i intervjuet i Universitas 5. oktober – et begrep som neppe er kjent for mange av leserne.

For at det skal gi mening å kalle et fenomen «fascistisk», vil jeg hevde at det bør romme flere elementer fra klassisk fascisme. Som eksempler på «kulturfascisme» nevnte Hagvtet oppfatninger som at europeisk kultur er overlegen alt annet, og at kristendommen er overlegen islam. Da er spørsmålet: Hvilke fascistiske elementer kan identifiseres i disse eksemplene? En kategorisk avvisning av demokratiet som styreform? Nasjonen som et «organisk» fellesskap hvor intet individuelt avvik aksepteres? Voldens rensende kraft? Hagtvet har overhodet ikke spesifisert noen trekk som tradisjonelt forbindes med fascisme, ved de kulturoppfatningene han uten videre betegner som «fascisme».

«Fascisme er en ideologi som er svært vanskelig å avgrense presist, og betegnelsen lar seg lett seg lett misbruke som politisk skjellsord.»

Er det slik at Hagtvet, av en eller annen grunn, ikke ønsker å definere «kulturfascisme»? Eller kan det være at han ved nærmere ettertanke ser at dette strengt tatt vanskelig lar seg gjøre? Fascisme er en ideologi som er svært vanskelig å avgrense presist, og betegnelsen lar seg lett misbruke som politisk skjellsord. Det er nødvendig, ikke minst i akademisk sammenheng, å bestrebe seg på å bruke denne betegnelsen varsomt så ikke begrepet utvannes. Det er overraskende at nettopp en fascismeekspert ikke synes å dele denne oppfatningen.

Powered by Labrador CMS