Demokrati 1100
Mandag kveld. Folkets Hus. Én time til valglokalet stenger. Valget 2011 ble kort. Alt for kort til å gi alle Oslos innbyggere en innføring i hvordan valget funker. «Arbeidsparti?» Fortsatt står det DNA på Oslo Arbeiderparti sine lister. Neste gang blir det A. Når ikke masterstudenter i statsvitenskap forstår kumuleringssystemet kan man ikke regne med at hvem som helst forstår at det er to valg, at noen 17-åringer kan stemme, at valgkort ikke er så viktig, at uthevet betyr forhåndskumulert, og kumulert betyr? og at «Arbeidsparti» heter det samme som arvemolekylet.
«Libanonveteranen i hjørnet ber bartenderen sette halvliteren i kjøleskapet før han setter seg inn i bilen og blir med til valglokalet.»
Klokka 11.00 på valgdagen sitter en gjeng utenfor Café Hyggelig på Ammerud. «Hvem blir med å stemme?» Libanonveteranen i hjørnet ber bartenderen sette halvliteren i kjøleskapet før han setter seg inn i bilen og blir med til valglokalet. Jeg informerer om at det er to valg, to lister skal ned i hver sin urne. «Ved kirkevalget skal jeg faen ikke stemme.» «Nei, jeg mente...»
Denne dagen har vi kjørt og plukka opp folk på byens brune puber. Der folk sitter og drikker pils og venter med å stemme til godt etter klokka 21.00. Gutta med pilsen venter litt for lenge, men de vet at de har stemmerett. Dét vet ikke alle Oslos innbyggere. Rosebesøkene til Oslo Arbeiderparti er ikke bare stemmesanking, det er demokratisk grunnarbeid: informasjon.
«Ok» sier de litt sjenert når jeg sier «valg». Er et ok lik «jeg stemmer»? Vet ikke. Men når valgdeltakelsen i mange bydeler bare så vidt kryper over 50% betyr nok et ok lite i halvparten av tilfellene. Derfor er Oslo en by som knapt dekkes av minimumsdefinisjon av demokrati: flertallet bestemmer. Og derfor er Oslo en by som kan holde seg med en byråd for sosiale tjenester som mente at levekårsforskjeller ikke var hennes oppgave å gjøre noe med.
En forskjell i forventet levealder på tolv år betyr ikke bare at man dør tidligere, det sier noe om hvordan livet er de årene man faktisk er i live. Det vil ikke ta fire år før vi ikke forbinder Akerselva med noe annet enn Frysja, Blå og KHiO, men om noen timer vet vi om velgerne er blitt mange nok, om megafonen utenfor kommunalboligene på Sagene ble hørt og om arbeidet for en likere by kan starte.