En grønnere campus

Nesten 35 000 mennesker har sitt daglige og faglige virke ved Universitetet i Oslo (UiO). UiO har store menneskelige ressurser som forsker på fremtidas energikilder og de utfordringene vi vil møte i takt med klimaendringene. Som en stor offentlig institusjon og samfunnsaktør setter dette oss i en særstilling.

Stortingsmeldingen om høyere utdanning fra 2009, Klima for forskning, legger vekt på hvordan ny kunnskap er nødvendig for å forstå problemene, finne nye løsninger og ta i bruk allerede kjente løsninger for å møte de store globale utfordringene. UiO har et stort samfunnsansvar, men har et enda større forbedringspotensial når det gjelder grønn praksis og synliggjøring av, og satsing på utdanning og forskning som retter seg mot bærekraftighet og fornybar energi. Universitetssektoren i blant annet USA og i flere europeiske land har tatt grep om problematikken mye tidligere enn i Norge. Vi trenger ikke dra lengre enn til Göteborg eller København for å finne universiteter som ligger helt i front internasjonalt på miljø. Dette er rangeringer vi mener UiO bør prioritere å strekke seg etter.

Grønt UiO heter forprosjektet som har kartlagt hva en offensiv miljøsatsing kan bety for UiO. Dette innebærer mer miljøvennlig avfallshåndtering og energibruk, kartlegging av miljøforskning, og eksisterende utdanningstilbud med fokus på miljø. Uenigheter om hvilke og hvor store tiltak man skal sette i gang har preget diskusjonene, og fokus rettes mer mot drift fremfor forskning og studier. Mens NTNU har en utpreget grønn profil med et eget senter for fornybar energi, havner UiOs mindre teknologirettede forskning i bakleksa. UiO må ta omfattende grep for å bli bedre på å kommunisere arbeidet som i dag gjøres både i laboratorier, undervisningsrom og i forskningsmiljøene. Vi krever at UiO øker sin satsing på fornybar energi og at petroleumsforskningens dominerende posisjon svekkes til fordel for en mer fremtidsrettet grønn forskning.

Vi har et felles ansvar for å gjøre UiO til et grønt universitet. Gjennom flere enkle grep kan man som student og ansatt skape en mer bærekraftig campus. Blant enkelttiltakene som monner er å legge til rette for bedre kildesortering, tiltak for strømsparing og flere videokonferansemuligheter. Skru av lesesallampa når du forlater lesesalsplassen, skru av dataskjermen når du er ferdig og ikke skriv ut mer papir enn du egentlig trenger. Ved universitetet i København (KU) fant de ut at ved å aktivt slå av dataskjermene til studenter og ansatte, ville man i løpet av ett år spare inn midler tilsvarende fire forskerstillinger. KU har satt seg konkrete mål om å redusere CO2-utslippene med 20% gjennom energieffektivisering og er i dag godt på vei til å nå dette målet. KU er et universitet på UiOs størrelse, og et godt eksempel på hvordan små tiltak kan monne i det store bildet.

En rekke foreninger som ønsker et grønnere UiO står bak kampanjen for å øke miljøbevisstheten blant UiO-studenter. Vi krever at UiO legger opp til konkrete måltall og strategier for gjennomføring. Å satse grønt betyr store endringer på både mikro- og makronivå. Satser man ikke på fornybar energi og utvikler flere utdanningstilbud rettet mot miljøspørsmål, vil man ikke på individnivå føle insentiver til å gjenvinne eller spare strøm av miljøhensyn.