Svikter studentdemokratiet

Hei Venstrealliansen! I fjor stemte jeg på dere i Studentparlaments-valget og jeg husker at det var etter nøye overveielse og med gode grunner. I år har jeg den beste grunnen til å ikke stemme på dere. Etter artikkelen i Universitas om den høye fraværsprosenten deres ble jeg overrasket, men følte meg aller mest lurt. Når jeg stemmer i Studentparlamentsvalget stemmer jeg i den overbevisning om at jeg gir stemmen min til noen som kan representere meg og mine interesser «oppe i systemet» hvor sånne som jeg ikke har adgang. Når jeg ett år senere får vite at dere ikke møter opp føler jeg meg vonbroten og ikke minst veldig overrasket. Studentdemokratiet har et problem når det kommer til lav oppslutning og en holdning blant studentene om at de som blir valgt inn ikke har noen reell innflytelse når det kommer til studenthverdagen vår. Dette er noe dere og andre studentlister årlig prøver å motbevise og jeg berømmer standhaftigheten og engasjementet deres. Men når det da samtidig avdekkes at dere ikke har møtt opp gir det signaler om at dere enten ikke tror på denne innflytelsen selv eller ikke klarer å opprettholde engasjementet etter valgkampen.

I forrige ukes artikkel argumenterer førstekandidat Stian Skaalbones med studentlistens gjennomslag i Studentparlamentet, mens leder Anders Rindal nekter for at dere svikter velgerne da det konstituerende møtet er det viktigste. Så hvorfor følger jeg meg da sviktet? Politikk, også studentpolitikk, handler blant annet om å være synlige, også på «mindre viktige» Studentparlaments-møter. Synlighet gir ikke bare innflytelse, men forsikrer velgerne om at dere gjør den jobben vi i god tro har gitt vår støtte til at nettopp dere skal gjøre. Jeg er en av de studentene som faktisk stemmer i den tro at det kan utgjøre en forskjell. Når dere får den stemmen, men ikke hedrer den ved å gjøre det som forventes av dere svikter dere ikke bare meg og alle andre som har stemt på dere. Dere svikter også studentdemokratiet og dere selv.