Langsiktig plan

Publisert Sist oppdatert

I årets første utgave av Universitas er mye spalteplass viet til kommentarer og nyhetssaker rundt sammenslåingen av SiO og OAS. Debattredaktør Dag Grytli stiller spørsmål om hvorvidt de to samskipnadene er lykkelig gift, og trekker allerede konklusjonen på hva studentene kan forvente i et kortsiktig perspektiv, nemlig en sterkere stemme opp mot styringsmyndigheter, men forringede velferdsordninger. Særlig siste del fortjener omtale.

Formålet med sammenslåingen var først og fremst at det skulle bli et likere og best mulig tilbud for alle studenter i Oslo og Akershus. Ingen av de studenttillitsvalgte som var involvert da premisser og forventninger ble lagt, fra høsten 2007 og helt frem til høsten 2010, hadde forventninger om at resultatene skulle komme over natten. Man har hele tiden hatt et langsiktig perspektiv på sammenslåingsresultatene.

Deler av tilbudet vil være atskilt og differensiert for vårsemesteret 2011, da særlig helsetilbudet og støtteordningene til kultur og foreninger. Dette er det flere grunner til, og er ikke basert på et ønske om å ikke skape for mye kaos, slik Grytli antyder. Det finnes både formelle og praktiske årsaker til dette. Søknaden om sammenslåing ble levert 25. januar 2010, men først 17. desember, etter en lovendring, ble sammenslåingen godkjent og vedtatt av Kunnskapsdepartementet. Først fra 1. januar i år har et nytt Hovedstyre og et nytt Velferdsting kunne vært på plass. Nå starter jobben for Hovedstyret og administrasjonen med å komme frem til et likt og best mulig tilbud til alle studentene. Det har også vært sentralt at et nytt felles Velferdsting må være på plass slik at alle studentene kan bli hørt. Velferdstinget skal legge føringer og ønsker for velferdsordningene i den felles samskipnaden.

Tilbudet er i noen tilfeller også differensiert ut fra hvilken utdanningsinstitusjon man studerer ved. For eksempel er prisen på treningskort hos Studentidretten basert på hvor mye institusjonen bidrar med per student som trener. I slike tilfeller blir det en avgjørende jobb for oss i SiO å få alle utdanningsinstitusjonene til å bidra på lik linje.

«Foreløpig trekker vi ingen konklusjoner, da vi bare er tre uker inn i ekteskapet vårt.»

Studentene i den felles samskipnaden skal forvente mye av velferdstilbudet sitt. SiO, Hovedstyret, Velferdstinget og studentene skal kunne vise til resultater av sammenslåingen, men foreløpig trekker vi ingen konklusjoner, da vi bare er tre uker inn i ekteskapet vårt.

I forrige utgave av Universitas omtaler også ny leder av Velferdstinget Magnus Nystrand fjorårets behandling av Velferdstingets budsjettsøknad for 2011. Velferdstinget fikk innvilget 10 250 000 fra semesteravgiften til demokrati-, medie- og kulturmidler, mens de søkte om 190 000 mer. Argumentet for å ikke innfri hele søknaden er begrunnet ut fra den totale bruken av semesteravgiften, og Hovedstyrets ansvar for den totale driften av SiO. I SiO 2010 utgjorde semesteravgiftsmidlene om lag 30 millioner, hvor i overkant av 10 millioner ble overført til Velferdstinget. Resten av semesteravgiften brukes på blant annet velferdstjenester som Studenthelsetjenesten, Studentbarnehagene og Studentliv. Når semesteravgiften nå har vært den samme i SiO siden 2002, betyr dette et økt press på tjenestene og områdene som finansieres av den.

Hovedstyret håper det nye Velferdstinget vil ta en grundig debatt rundt semesteravgiftens størrelse og bruken av den. En viktig debatt som legger store føringer på hvordan vi skal skape et best og likt tilbud til alle studentene i SiO.

Powered by Labrador CMS