Nå er det nok

I et innlegg i en debattråd om PPU på Universitas sine nettsider skrev jeg at «mange studenter er «skremt til taushet«, fordi jeg visste at dette er en beskrivelse av virkeligheten mange av de studentene på Lektorprogrammet/PPU som jeg snakker med kjenner seg igjen i.

Jeg valgte bevisst en passiv form, fordi jeg opplevde at dette hadde sin årsak i en uheldig kombinasjon av noen konkrete faktorer: organisatoriske sider ved studiet; enkeltpersoners klønete fremferd; og det asymmetriske forholdet mellom ansatte ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) og studentene – altså ikke med overlegg, men grunnet omstendigheter.

Slik situasjonen er nå, ser jeg meg nødt til å kvalifisere denne uttalelsen. Enn så lenge ser det ut som om instituttet har en aktiv, bevisst strategi, hvis formål det er å skremme studenter til taushet.

Ola Vassli ble invitert til et internt ILS-seminar, nærmest buet ut i plenum, skjelt ut av ansatte ved ILS på tomannshånd, og hengt ut i media i etterkant. Skal vi tro uttalelsene fra instituttleder Sølvi Lillejord til Dagens Næringsliv 1. november, så er ikke dette noe problem, fordi han « … ikke leste pensum og ikke gikk på forelesninger. Derfor oppleves kritikken [hans] som helt urimelig og uten troverdighet«.

La oss for et øyeblikk forutsette at Lillejord har rett: En student har per 1. november gjennomgått nesten hele PPU uten å ha gjort noenting som helst. Og har fortsatt plass på studiet! En student som presumptivt ikke kan noe som helst av det vi må formode man er ment å lære når man leser pensum og går på forelesninger, har fortsatt plass på et studium som kvalifiserer til å undervise i den norske skolen. Lillejord bruker altså sitt eget studiums utilstrekkelighet, og uomtvistelige brudd på rammeplanen for PPU, for å diskreditere en kritisk student.

Lillejord uttalelser har derimot ikke rot i virkeligheten: Vassli begynte å gå på forelesninger, og sluttet fordi de var dårlige. Han begynte å lese pensum, og sluttet fordi det var dårlig. Han er altså en helt gjennomsnittlig PPU-student, som var på vei til å gjøre det minimale man må gjøre for å besvare et knippe sekssiders oppgaver og oppnå lektorkompetanse, og har sikkert ikke lest mindre enn en stor andel av dem som hvert år tar studiet. Forskjellen er at han sa det.

Vassli er også hakket smartere enn meg. Jeg har ikke tatt PPU, men har derimot lidd meg gjennom alt av pensum og forelesninger på ex.paed. Dette var katastrofalt dårlig. Forelesningsrekken på ex.paed., sammenlignet med de mange forelesningsrekkene jeg har fulgt siden, var i en helt egen klasse av elendighet. I motsetning til Vassli kastet jeg bort masse tid som jeg isteden kunne brukt til å lære noe.

Uttalelsene fra Lillejord er ikke bare basert på gale fakta, de er også helt uakseptable. Er det riktig å behandle en kritisk student dårlig fordi han ikke har lest pensum? Av alt som har skjedd i denne saken, er det dette som gjør meg aller mest opprørt. Selv om det har vært forekommet noen mindre høflige reaksjoner, har kritikken som jeg personlig og sammen med programutvalget har fremmet mot ILS, stort sett blitt mottatt på en grei måte. Er det fordi vi pakker den pent inn og deler den ut i passe porsjoner, fordi vi ter oss høflig og smiler pent og leser pensum og går på forelesninger og får gode karakterer? Er vi klassens snille pike, mens Vassli er urokråka og kranglefanten, som man kan behandle slik man vil og ikke trenger å ta alvorlig?

Det totalt paradoksale og komplett tragiske med denne saken er at Vassli og Lillejord sannsynligvis er helt enige om kvaliteten på pedagogikkpensumet på PPU; Lillejord har selv har tatt initiativ til en total revisjon av pensum. I lys av dette er det helt absurd hvordan denne saken har utviklet seg.

Om man skal fortsette å utvikle lærerutdanningene ved UiO, er det min bestemte mening at en forutsetning er at den ressursen som ligger i studentenes samlede kompetanse og erfaring må realiseres og bringes inn i prosessen. Dette må skje i en atmosfære av gjensidig respekt og tillit. Behandlingen Vassli har vært utsatt for hjelper ikke i det hele tatt.

Vassli bør ha rett til og krav på en uforbeholden unnskyldning for den behandlingen han har fått.

Studentene fortjener en overbevisende forsikring om at noe slikt aldri skal skje igjen, og at det er full frihet til å være kritisk mot emnene som tilbys ved ILS, uten å måtte være redd for noen form for represalier.

Måtte dette ta slutt en gang, for nå er jeg grundig lei.