Maktdemonstrasjon

Psykologforeningen prøver å diktere det faglige innholdet i og grunnlaget for opptaket til psykologiutdanningen, skriver kronikkforfatterne.

Publisert

Fram til høsten 2007 var opptaket til profesjonsstudiene i psykologi i Norge basert på karakterene fra årsstudier. Samlet utgjorde dette et 1 5-årig (totalt et 6-årig) studieløp. Fra høsten 2007 av endret imidlertid UiO opptaksreglene sine.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) startet debatten om opptaksordningen våren 2009. Skulle vi følge i Universitetet i Oslos (UiO) fotspor og ha opptak til et seksårig integrert studieløp basert på karakterene fra videregående skole (VGS), eller skulle vi fortsette med opptak basert på årsstudiekarakterene?

Argumentet for direkte opptak fra VGS var, som i Oslo, basert på muligheten for starte selve profesjonsrettingen første året.

Men det er et poeng at studentene kjenner psykologi som fag før de blir sikret opptak til de siste fem årene av profesjonsstudiet.

Og karakterfastsettingen i VGS er mer usikker enn karakterfastsettingen ved årsstudier i psykologi. En rapport fra NIFU-STEP bekrefter usikkerheten ved blant annet karakterfasettingen i VGS.

Studier på medisinstudentenes prestasjoner viser at når en kontrollerer karakternivået på VGS, gjør studenter som har gått på private VGS det dårligere på medisinstudiet enn studenter som ikke har gått på private VGS.

Elever fra private VGS får dermed muligheter til å studere medisin på bekostning av mer talentfulle og flinkere elever som ikke har gått på private VGS. En slik utvikling ønsket vi ikke innenfor psykologiutdanningen i Norge.

Det er viktig for en bred rekruttering til psykologprofesjonen at studenter som av ulike grunner ikke nødvendigvis var skoleflinke på VGS får en ny sjanse til å kvalifisere seg til et elitestudium basert på prestasjoner på universitetsnivå.

Internasjonalt er det også vanskelig å finne eksempler på at studenter rekrutteres til et studium som fører dem helt til masternivå basert på high school-karakterer.

Argumentet for direkte opptak basert på ønsket om tidlig profesjonalisering er lite troverdig. Ved UiO er det nemlig bare 10 studiepoeng som skiller mellom årsstudiene i psykologi og førsteåret på det «nye integrerte profesjonsstudiet».

Det er absolutt ingen bevis for at kvaliteten på studentene som blir ferdige med cand. psychol graden varierer ut fra om 10 profesjonsrettede studiepoeng er plassert på førsteåret eller senere i studieløpet.

Det psykologiske fakultet ved UiB har også gjennom fire år arbeidet fram en ny studieplan basert på en modell med et årsstudium og fem påfølgende år med profesjonsutdanning.

Dette tenkes innført høst 2011. Men det er vanskelig å forstå hvordan dette arbeidet skulle kunne forenes med direkte opptak med profesjonsretting fra første år.

18. august i år avholdt Det psykologiske fakultet fakultetsstyremøte om opptakssaken. Ledelsen ved fakultetet gikk inn for direkte opptak. Ledelsen hadde blant annet innkalt presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard. Hofgaard talte varmt for direkte opptak i møtet. Dette hjalp imidlertid lite. I alt 8 stemte for og 3 mot å opprettholde dagens opptaksordning.

Etter møtet gikk Hofgaard ut med kritikk mot styret og mente det ikke tok samfunnsansvar da han anser psykologer utdannet på bakgrunn av et 1 5 årig løp som langt dårligere enn dem utdannet fra et integrert 6-årig løp.

Ut fra de reelt marginale forskjellene mellom studieløpene i Oslo og Bergen, mistenker vi imidlertid at Hofgaard argumenterte for det 6-årige integrerte løpet av rent laugsmessige og proteksjonistiske grunner.

Psykologforeningen har over en lang tid opparbeidet seg en sterk maktposisjon.

Psykologforeningen har over en lang tid opparbeidet seg en sterk maktposisjon. Men som universitetsansatte finner vi det uakseptabelt at en fagforeningsleder prøver å diktere det faglige innholdet i og grunnlaget for opptaket til et universitetsstudium.

Snarere synes vi at universitetene i Norge bør forestå administrasjon, ledelse og godkjenning av spesialistutdanningene innenfor psykologi.

Dette er vanlig i utlandet, og vil sikre etterutdanningen den nødvendige faglige kvalitet samt hindre slike laugsproteksjonistiske strømninger som Hofgaard er eksponent for. Dette er en sak vi mener bør drøftes i de respektive departementer.

Powered by Labrador CMS