Akademikerveldet hører fortiden til

Universitas skrev i forrige utgave en nyhetskommentar om akademikerveldet.

Forskerforbundet har helt siden 1960-tallet støttet en demokratisering av det indre selvstyret på universitetene. Det er lenge siden professorene styrte helt alene, så det å snakke om et «akademikervelde» hører fortiden til. Tvert imot så har Forskerforbundet vært med på at midlertidig ansatte, teknisk-administrativt ansatte og studenter skal gis en stemme i det indre selvstyret i akademia. Fortskerforbundet mener at kollegiale organ på alle nivåer underbygger det akademiske selvstyret og institusjonenes autonomi. Forskerforbundet er derfor sterkt kritisk til nedbyggingen av kollegiale organer. I dag er det akademiske selvstyret utfordret av eksternt press. Dette kan illustreres ved at Handlingsromutvalget sluttet seg til følgende beskrivelse av dagens virkelighet: «Samlet sett er det liten tvil om at de ansatte i dag har langt mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon enn de hadde for 10-15 år siden. Dette kan begrunnes i en kombinasjon av svekket demokratisk innflytelse og svekket økonomisk handlingsrom ved institusjonene (...) Ansatte i sektoren oppfatter at deres handlingsrom er blitt svekket de siste årene. Arbeidsbelastningen har økt, demokratiske organer har mistet innflytelse, forskningsmulighetene og -friheten er kommet under press. Denne virkelighetsoppfatningen må tas på alvor slik at de ansatte i større grad kan få arbeidsforhold som gjør dem i stand til å utføre de forpliktelser de har etter universitets- og høyskoleloven.»

Forskerforbundet slutter seg til denne virkelighetsbeskrivelsen fra handlingromutvalget, og jeg er glad for at vi fikk denne støtten fra nesten samtlige medlemmer i utvalget. En styrking av basisfinansieringen vil gi universitetene økt handlingsrom til selv å utforme sin forsknings- og utdanningspolitikk. En slik oppfatning har i dag støtte fra de to nasjonale studentorganisasjonene, Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. Et levende akademisk selvstyre bidrar til å sikre institusjonene autonomi og er den beste garanti for at ressurser blir anvendt til beste for studentene og samfunnet.

Akademikerveldet hører fortiden til. Men de ansatte må få større innflytelse over egen arbeidssituasjon enn hva tilfellet er i dag og i denne kampen har vi studentene på vår side. Og vi vil støtte studentenes selvsagte rett til innflytelse. Dagens studenter er morgendagens professorer. Derfor må vi stå sammen.