Kritiske ernæringstudenter
I Universitas onsdag 23. februar 2005 ble fagutvalget ved avdeling for ernæringsvitenskap stilt til rette for å ha arrangert «produktkurs der kommersielle aktører er blitt invitert til å holde foredrag for studentene», noe både professorer, pedagoger og politikere stilte seg kritiske til. Hadde det virkelig dreid seg om kommersielle produktkurs, ville også undertegnede, som medlem av nevnte fagutvalg, vært svært skeptisk til dette!
Fagutvalget har blant annet som oppgave å arrangere minst to faglige seminarer hvert semester. Det stilles ingen krav til at foredragsholdere skal ha en ernæringsvitenskapelig bakgrunn, og det finnes flere grunner til dette.
Avdeling for ernæringsvitenskap er en av de ledende på forskning innenfor sitt felt, og undervisningen her drives av ansatte ved avdelingen som er eksperter på de områdene de foreleser i. Mye tid vies gjennomgang av litteratur på aktuelle temaer i undervisningen, og til å øve oss i å være kritiske til presentert informasjon.
Som ernæringsfysiologer må vi derimot ikke bare forholde oss til faglitteratur, men også mennesker. Vi ser det derfor som viktig å være oppdaterte på hva som opptar de menneskene vi skal interagere med og hvorfor de har de oppfatningene de har. Det er en kjent sak at det er få områder som opptar folk så mye i dag som kosthold og helse. Det er heller ingen hemmelighet at dette er et område der svært mange aktører, mange av dem kommersielle, er involvert. Når fagutvalget inviterer utvalgte av disse aktørene til å holde seminarer for oss, er det slett ikke for å la dem presentere sine produkter for oss eller «kjøpe oss» over på sin side med smaksprøver på nye lettprodukter. Tvert imot ønsker vi å øve vår evne til å stille gode spørsmål og argumentere faglig.
Dersom debatten rundt ernæring skulle begrenses til kun ernæringsfysiologer, ville det blitt en snever debatt med lav samfunnsverdi. For oss er det interessant å se alle innfallsvinkler, høre flest mulig meninger og motforestillinger, og ikke minst lytte til begrunnelser og argumentasjoner for disse. Slik kan vi til slutt etablere egne ståsteder på et så bredt grunnlag som mulig, og være av størst mulig verdi for dem som trenger vår rådgivning senere.
(Innlegget er forkortet. Se hele på www.universitas.no)