Attac på Blindern.

Fattigdomsproblemet må løses ved å få verdensøkonomien under demokratisk kontroll, skriver Sigmund Valberg, medlem i det nyoppstartede Attac – Norge.

For to uker siden inviterte Morgenbladet til oppstartmøte i Attac – Norge. Attacs inntreden på den politiske arena i Norge har ikke gått upåaktet hen. En etter en har politikere tilhørende det politiske sentrum og venstreside ønsket et slikt initiativ velkommen.

På møtet i Morgenbladet deltok det rundt 120 personer med bakgrunn fra alle mulige slags organisasjoner. Alle politiske partier til venstre for Høyre var tilstede, det samme var nesten alle miljø, solidaritets og bistandsorganisasjoner.

I løpet av en uke har over 400 personer meldt seg inn i Attac på individuell basis. Dette vitner ikke bare om en stor oppslutning, men også om en helt ny måte å tenkt politikk på.

Selvsagt har ikke all omtale av denne bevegelsen vært like rosende. Unge Høyre fant det nødvendig å starte det de kaller «Motattac». Flankert av Jan Petersen gikk Unge Høyreleder Ine Marie Eriksen til «frontalangrep» mot Attac. Med karakteristikker som; «Attac representere en gammeldags, proteksjonistisk og lite solidarisk tankegang», skulle de ta brodden fra den nye organisasjonen.

«Til forsvar av de fattige landene» er visstnok Motattacs parole. I stor ordelag forsvarer Eriksen frihandel, IMF, WTO og markedsliberalismen som fortreffelige virkemiddel for å øke velferden til de fattige i verden. Dette minner unektelig om Marie Antoinettes klassiske svar når de fattige gjorde opprør i Frankrike; «Hvorfor roper de på brød? Kan de ikke bare spise kaker?».

Attac er i dag en internasjonal bevegelse. Den har sitt opphav i Frankrike hvor redaksjonen i Le Monde diplomatique i 1998 tok initiativet til å starte en organisasjon som skulle arbeide for innføring av en avgift på finansielle transaksjoner, og hvor disse midlene skulle gå direkte til investeringer for å bekjempe fattigdomsproblemet.

Attac – Norge har «adoptert» plattformen for Attac i Frankrike. I tillegg til tobin-skatt, arbeider Attac med utgangspunkt i tre ting. At all offentlig gjeld til utviklingsland slettes, forbud mot skatteparadiser og for å skape innsyn i og åpenhet rundt investeringer i utviklingsland.

Attac – Norge vil selvsagt befatte seg med andre saker også, men av hensyn til den spredte politiske sammensetningen er man enige om «å holde seg til det man er enige om» og ikke diskutere saker som opplagt vil være splittende for en slik organisasjon. Et eksempel er at Attac ikke vil ta stilling til norsk medlemskap i EU. Det betyr selvsagt ikke at Attac vil avstå fra å kritisere EU, men er nødvendig for at man skal få den politiske bredden som man ønsker seg. På denne måten kan både Europeisk Ungdom og Nei til EU delta i en og samme organisasjon.

Samtidig som Attac skal ivareta en politisk bredde skal den også være en politisk nålepute, som skal stikke de det er nødvendig å stikke. Ingen vil bli fredet for Attac. Når man har et utgangspunkt om konsensus er det viktig å vite hvor man skal starte debatten. Det vil selvsagt bli vanskelig å holde en organisasjon som inneholder alt til venstre for partiet Høyre samlet. Desto viktigere er det å huske at det er Attacs medlemmer som skal bestemme den politiske retningen i Attac, ikke de politiske partiene.

Jeg tror Attac kommer til å bli den organisasjonen som viser at det finnes alternativer til den nyliberalistiske markedsøkonomien. Hvis vi skal ha en sjanse til å gjøre noe med fattigdomsproblemet i verden, er vi nødt til å få økonomien under demokratisk kontroll. Da kan vi ikke lenger la multinasjonale selskaper styre utviklingen alene.

De multinasjonale selskapene fremmer en form for globalisering som skaper fattigdom, større ulikheter og mindre rettferdig fordeling. Deres allierte i Verdensbanken, IMF og WTO deler deres neoliberalistiske ideologi og er derfor en av Attacs viktigste motstandere. Disse organisasjonene er de samme som hindrer at aidssyke i Sør-Afrika får medisiner som de har råd til. Som pålegger fattige land strukturelle programmer som fører til enda større arbeidsledighet, fattigdom og nød.

Etter møtet i Morgenbladet har en del studenter og ansatte på universitetet i Oslo arbeidet for å starte et lokallag av Attac på Blindern. Derfor kan vi nå invitere alle studenter og ansatte på Universitetet i Oslo til oppstartmøte for Attac – Blindern onsdag 28.mars klokken 18.00 i Auditorium 1 på SV-fakultetet.

Powered by Labrador CMS