Maktsyk eller ansvarsbevisst

Studenter selvkvoterer seg bort fra stillinger i næringslivet, mener kronikkforfatteren.

Da jeg søkte på jobb i kommunikasjonsbransjen, var det ikke uten angst for at noen på Psykologisk institutt ved UiO skulle finne ut av mine karriereplaner. Bare ordet karriere smaker litt vondt av kaldblodig egennytte. Med mindre man jobber med enslige traumatiserte mindreårige asylsøkere med spesifikke lærevansker, er man i beste fall slem, i verste fall uetisk.

Det er kanskje ikke så rart at vi Blindern-studenter skygger unna alt som heter makt. Med problemfokuserte briller lærer vi oss å analysere, systematisere, dekonstruere og avdekke makt. Makt og etikk føles langt inn i beinmargen som to gjensidig utelukkende størrelser. Frykten for makten sitter ikke bare i veggene på Blindern. Da samfunnsgeografen Karl Fredrik Tangen benyttet sin kunnskap til å utvikle verktøy for kommersielt bruk innen markedsføring, stod fordømmelsen klar. Fagutvalget på sosiologi arrangerte i 2007 en egen fagkritisk dag for å stille ham til veggs for å korrumpere Bourdieu. Jo mer vi er klar over at kunnskap er makt, jo mindre er det stuerent å bruke den. Veien til arbeidslivet virker da veldig lang, og spesielt til stillinger med innflytelse.

Yrkesvalg henger sammen med urgamle tradisjoner. Jurister ansetter jurister. Handelshøyskoleutdannede rekrutterer folk fra Handelshøyskolen og menn ansetter menn. Obama gikk på Harvard, og gjett hvor hele administrasjonen hans har utdannelsen sin fra. Når næringslivslederen skal ansette noen, kvoterer han inn en hvit mannlig siviløkonom fra samme høyskole som han selv gikk på, en litt yngre utgave av seg selv. Den kvinnelige høyt utdannede samfunnsviteren blir ikke ansatt. Men hvorfor skulle hun det? Hun søkte jo ikke på jobben. Smarte, våkne og maktkritiske folk fra Det samfunnsvitenskaplige (SV) og Det humanistiske fakultet (HF) med sin spesifikke kunnskap kvoterer seg selv bort fra makten i næringslivet. For at makten i samfunnet skal forvaltes bra, er vi helt avhengige av at beslutninger skal være opplyste. Flere hoder tenker faktisk bedre enn ett, med den forutsetning at de ikke tenker likt.

Etikk er ikke kun et teoretisk begrep, det utøves gjennom praksis. Makt er et middel, ikke et mål. Man kan kvotere seg bort fra makten, men makten forsvinner ikke av den grunn. Det er bare noen andre som tar den. Spørsmålet bør derfor ikke være om man er for eller imot makt, men om de mest kunnskapsrike i samfunnet griper muligheten til å påvirke hva den brukes til. Makten er bare stygg når den misbrukes, for eksempel ved den systembevarende yrkeskvoteringen som sørger for at en del av samfunnets ervervede kunnskap holdes utenfor beslutningsarenaen. Går vi samlet inn i næringslivet, kan vi påvirke samfunnet i en opplyst retning. Etter fem-seks år på skolebenken har vi et ansvar for at vår kunnskap benyttes der samfunnsoppgaver løses. Mange viktige samfunnsoppgaver løses i næringslivet. Da må vi være der og!

Nå har jeg jobbet i et kommunikasjonsbyrå i to måneder. Jeg har sett at et bevisst forhold til makt kan brukes til å inspirere mer enn 100 000 nordmenn til å slutte å røyke. Makt er et middel som kan brukes til å få flere unge til å ønske seg til lærerstudiet eller innføre miljøvennlige bilavgifter. Kunnskapen jeg har tilegnet meg på psykologisk institutt gir meg et sett av briller som har en annen styrke enn min handelshøgskoleutdannede kollega. Vårt felles ønske om å gjøre samfunnet mer åpent, fremstår som et mer realistisk mål når vi kan bruke av hverandres kunnskap.

En rekke fordommer vet vi at finnes og vi vet at de er feil. Andre fordommer er vi ikke like bevisste. De dukker opp i hodet vårt, men vi registrerer dem ikke som fordommer. Det gir dem makt. Fordommer er som påstander som vi først kan argumentere imot dersom vi hører dem. Hva sier dine automatiske tanker deg?

Dette er en appell til deg som studerer i dag. Vi skylder ikke bare Lånekassen, vi skylder også samfunnet. Vår kunnskap er viktig når retningen samfunnet skal ta bestemmes. En bra start er å ta et oppgjør med ryggmargsrefleksen mot makt. Vi må ta et oppgjør med selvsensuren, og gjøre det naturlig å søke posisjoner for å skape endring basert på kunnskap. Ikke fordi vi er maktsyke, men fordi vi er ansvarsbevisste!

Cia Dunstrøm, juniorkonsulent og uteksaminert student i psykologi og religion og samfunn ved UiO.

Powered by Labrador CMS