Feil fra ende til annen

Publisert

– Loven tilsier at tvilen er irrelevant.

Magnus Mulligan har rett når han peker på at Norges Musikkhøgskole (NMH) har et økonomisk overforbruk i år, men ellers hviler hans argumentasjon mot NMHs ledelse på feilaktige premisser og på sterke metaforer uten saklig innhold. Universitets- og høgskoleloven er helt tydelig på at forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilte. Direktør Ingeborg Harsten påpeker dette i sitt tilsvar til Mulligan, men Mulligan later som ingenting. Han skriver at han «tviler på at flertallet av NMHs vitenskaplige ansatte har tatt en forskerutdannelse». Loven tilsier at tvilen er irrelevant. Hvis det er problematisk for Mulligan at professorene ved NMH har kompetanse i hva de underviser, bør han rette sin kritikk mot Kunnskapsdepartementet. Han vil neppe vinne gehør for saken, fordi med hans logikk er undertegnede – som har et hovedfag som pianist og snart en doktorgrad – mer kompetent til å undervise klaverstudenter enn Leif Ove Andsnes.

Mulligans løsning på NMHs underskudd er å redusere antall stipendiater og professorer, noe som likevel skal bidra til å «gjenvinne» en kjerneverdi som «forskning på høyt nivå». Hvordan harmonerer dette med hans forslag om at gjennomført stipendiatprogram skal utgjøre et krav til fremtidige professorer? Og hvordan skal NMH få til «større samarbeidsprosjekter over en lengre periode» uten å dyrke forskerkompetansen? Videre mener Mulligan at NMH får «svært lite igjen for en stipendiat som kun underviser 25 prosent gjennom sine fire år». NMH er en institusjon med rett og plikt til å bedrive både forskning og utdanning. NMHs satsning på omfattende stipendiatprogram har gjort institusjonen til en internasjonal spydspiss innen forskning på spørsmål knyttet til interpretasjon, musikkpedagogikk og musikkterapi. Er det ikke nok for Mulligan at stipendiatene gjør hva stipendiatene er tilsatte for å gjøre, og som dessuten er hjemlet i lovverket? Mulligans mulige åpning for debatt om økonomisk overforbruk har dessverre druknet i feilaktigheter og i inkonsekvent argumentasjon.

Powered by Labrador CMS