Hårsår musikkhøgskole

- En seriøs høgskole, som NMH tidvis er, bør ikke prøve å legge lokk på en seriøs debatt.

Direktør ved Norges Musikkhøgskole (NMH) Ingeborg Harsten gikk i forrige uke krast ut mot min kronikk i Universitas. Det er tydelig at man har blottet en hovednerve i musikkhøgskolens administrasjon. Som svar på mine påstander om det økonomiske havariet NMH har i vente tar Harsten i bruk kommentarer som at mine opplysninger «beror på manglende viten», og svarer knapt på NMHs praksis om tilsettinger av professorer. En seriøs høgskole, som NMH tidvis er, bør ikke prøve å legge lokk på en seriøs debatt.

Om professorsyken, som for tiden herjer vilt på NMH, sier Harsten at det er et «uttrykk for at skolen har mange høyt kompetente medarbeidere». Dette stemmer sikkert, men det gir ikke automatisk kompetanse til den høyeste akademiske tittel av den grunn. Det er fullt mulig å være like kompetent som timelærer, lektor eller førsteamanuensis. Det finnes også gode utøvere med akademisk kompetanse, eksempelvis Lars Haugbro, som har doktorgrad fra Cornell University. Haugbro har tittelen «Doctor of Musical Arts», en kombinert praktisk-teoretisk grad. Dette er en av mulighetene for utøvende musikere å få vitenskapelig kompetanse. Dr. Haugbro er universitetslektor, mens f.eks. Ole Antonsen er professor, kun med bachelorgrad. Det er prinsipielt galt! En annen mulighet er stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er en parallell til doktorgradsutdanning. Programmet leder til kompetanse som førsteamanuensis. Fra førsteamanuensisstillingen kan man søke opprykk. Dette bør benyttes som krav til en professor for utøvende kunst.

Jeg tviler på at flertallet av NMHs vitenskaplige ansatte har tatt en forskerutdannelse. Dette gjør dem mindre kvalifisert som professorer, og mer kvalifisert som lektorer. Sammenlikner man professorpraksisen ved NMH med andre land, for eksempel Sverige, ser man en mer reflektert holdning til stillingssystemet. Kungliga Musikhögskolan er større enn NMH, men på søk «hovedinstrument klaver» kommer det kun opp fem professorer. Resten er timelærere, adjunkter og lektorer. Dette er en bærekraftig praksis som ikke gir inflasjon i kravene til stillingene.

Å stoppe epidemien av nyansettelser på NMH vil bidra til at budsjettet går i balanse, men det er en kortsiktig løsning. Administrasjonen på NMH bør ta en grundig gjennomgang av praksis på alle områder før de entrer forsiden av Universitas nok en gang.