Retorikken må gjennomskues

Kommunikasjonsrådgiverne i departementene bruker en defokuseringsteknikk med avsporinger og tilsløringer som rektoratet må gjøre seg kjent med, mener Johan Nygaard, forfatter av essaysamlingen SMERTEGRENSEN.

Den nye rektoren ved Universitetet i Oslo (UiO) Ole Petter Ottersen sine friske fraspark i fredningstiden gjør unektelig inntrykk. Prorektor Inga Bostads mer nennsomme spill med utgangspunkt i dannelsesdebatten blir også lagt merke til og er lett for oss andre å knytte an til. Vi kan fornemme at det er en helt annen oppmerksomhet og sympati rundt dette rektoratet, og at den har vokst etter at det ble valgt. Det er også en helt annen bevissthet om hva som egentlig foregår nå. Tidsånden er i ferd med å våkne til et nytt årtusen.

Gjennom den voksende motstanden mot virkningene av Stortingets ulykksalige vedtak om å opphøye mål- og resultatstyring til overordnet prinsipp og ledelsesfilosofi, også for høyere utdanning og forskning, er akademia også i ferd med å finne tilbake til sin opprinnelige idé. I et moderne språk betyr det at akademia skal kultivere forutsetningene for den frie og selvstendige tenkningen og slik legge grunnlaget for innovasjon og modernisering – og for sosial og kulturell bærekraft.

I vår tid kommer de store faglige gjennombruddene i tverrfaglige forskningsprosjekter. En reformulering og revitalisering av de akademiske dannelsesidealene er en forutsetning for vellykket tverrfaglig kommunikasjon i fremtiden, og blir et kraftfullt virkemiddel i kampen mot det antihumanistiske mål- og resultatstyringsparadigmet i dag.

De folkevalgte har ennå ikke har forstått hva de var med på da disse fatale vedtakene ble fattet. Men i departementet vil både de folkevalgte og det nye rektoratene møte en velutviklet kultur av styringsteknikker og retorikk som kan anvendes i forskjellige situasjoner i alle i målstyrte systemer. Denne managementkulturen vil jeg råde dere til å sette dere grundig inn i. Da må dere finne frem til relevant internasjonal managementlitteratur om mål- og resultatstyring (kalt MBO) og utveksle erfaringer med fagbevegelsen og noen som kjenner dette spillet godt fra den andre siden av bordet.

Begrepet mål- og resultatstyring kommer uansett til å prege brorparten av studentenes hverdag, også når de går over i arbeidslivet. Hver enkelt student og ansatt i hele akademia må altså tilegne seg dette begrepet først som sist for å henge med i de viktige debattene, og for å kunne forsvare sin egen og akademias integritet og selvrespekt.

Den grunnleggende betingelsen i dette spillet er at mål- og resultatstyrte systemer ansvarliggjør dere uten at dere disponerer tilsvarende maktmidler. Dette gjelder også for forhold som ikke kan måles og som direkte motarbeides av selve mål- og resultatstyringsmetoden. Dette kan og vil departementet minne dere om når som helst i alle sammenhenger for å trekke teppet under argumentasjonen deres og definere situasjonen. Mål- og resultatstyrte systemer sentraliserer makt og desentraliserer plikt og ansvar i en klassisk føydal struktur. Det er denne respektløse styringsfilosofien som bl.a. er ansvarlig for de omfattende velferdsproblemene til studentene ved UiO.

Dere bør utvikle noen standardiserte responsmønstre og formuleringer som identifiserer og eksponerer det helt urimelige i denne føydale situasjonen, slik at dere blir tydelige og effektive i den interne kommunikasjonen og i utvekslingene med departementet og offentligheten.

Hver gang dere kommer i konflikt med departementet på sak, kommer dere i altså i konflikt med hele det godt definerte mål- og resultatstyringssystemet som Stortinget har bestemt at også skal underlegge seg høyere utdannelse og forskning. Dette forholdet er det viktig å fremheve og fastholde i de interne og eksterne informasjons- og kommunikasjonsprosessene. Det er helt nødvendig for å analysere de enkelte sakene, motpartens posisjon og selve spillet riktig – og for å bygge opp ryggdekning og allianser slik at dere kan motstå press, og selv legge press på motparten.

Disse velmente og kanskje overflødige rådene forutsetter at dere lykkes med å mobilisere akademias egne overlegne intellektuelle ressurser til konkret og offensivt utredningsarbeid og politisk aktivisme. Millioner av mennesker utenfor akademia ønsker dere lykke til i bestrebelsene med å etablere et effektivt motspill mot de «autistiske» målstyringskoryfeene. Dette kan bli av stor verdi for resten av arbeidslivet, og dere kan regne med tilsvarende solidarisk støtte fra fagbevegelsen og det øvrige folket.

Johan Nygaard, forfatter av essaysamlingen SMERTEGRENSEN.

Powered by Labrador CMS